Vitamin D i sin aktive form, hormonet kalsitriol, kan påvirke over 3.000 menneskelige gener. Mange av genene er knyttet til utvikling av sykdommer, fedme og rusavhengighet.
Genetikk høres ikke akkurat spennende ut, men for vitamin D er genetikk spennende. Vitamin D i sin aktive form (kalsitriol) er et hormon og som hormon er jobben til vitamin D å koble seg på inni cellene og aktivere gener.
Når vitamin D kommer inn i kroppen, enten vi spiser det som tilskudd eller kroppen lager det i huden, blir det omdanna til hormon. Legene har visst i 100 år at vitamin D styrer overføring av kalsium fra fordøyelsen til blodet, men det er først de siste 30 årene forskerne har avdekket at vitamin D har mye større betydning.
Seint på 70-tallet fant forskerne ut at så å si alle celler i kroppen har en kontakt der hormonet vitamin D kan koble seg på for å sette igang kjemiske prosesser i cellene. Etter hvert er det avdekket at vitamin D styrer gener som aktiverer celledeling, men nå er det slått fast at vitamin D kan få 3.000 gener til å starte eller stoppe kjemiske prosesser i kroppen.
Genforskerne mener at når vi nå vet mer om hvilke gener vitamin D styrer, viser det de mest lovende mulighetene til å bruke vitamin D som terapi mot konkrete lidelser. Hvis det er sånn at hormonet vitamin D er viktig for å styre utviklingen av hjerte-/karsykdommer, burde det kunne fyre av mer forskning rundt vitamin D og hjertesykdommer for å lære mer om sammenhengen.
Overrasker forskerne
Forskere som har studert hvilke gener vitamin D kan aktivere er overrasket. Denne forskningsstudien viser at vitamin D påvirker gener som styrer utviklingen av mange tilstander, sykdommer og lidelser. Blant annet disse:
- akutt myeloid leukemi (akutt blodkreft)
- BMI (body mass index)
- aldring
- HIV/AIDS
- alkoholavhengighet
- Alzheimers sykdom
- amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
- ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom)
- astma
- atrieflimmer
- ADHD
- bipolar lidelse
- blodtrykk
- beinmineraltetthet
- brystkreft
- cøliaki
- kolesterol
- kronisk lymfatisk leukemi (kronisk blodkreft)
- kolorektal kreft (tykktarms- og endetarmskreft)
- koronararteriesykdom (forkalkning i arteriene rundt hjertet)
- Crohns sykdom (kronisk betennelse i mage- tarmkamalen)
- fastende glukose (høyt blodsukker)
- hårfarge
- HDL kolesterol/LDL kolesterol
- høyde
- spedalskhet
- lungekreft
- melanom (føflekkreft)
- multippel sklerose
- hjerteinfarkt
- kreft i bukspyttkjertelen
- Parkinsons sykdom
- primær biliær cirrhose (PBC – sjelden autoimmun leversykdom som ofte rammer kvinner)
- prostatakreft
- psoriasis
- QT-intervall (rytmeforstyrrelser i hjertet)
- rastløse ben-syndrom
- revmatoid artritt (leddgikt)
- schizofreni
- hjerneslag
- systemisk lupus erythematosus
- type 2 diabetes
- ulcerøs kolitt.
Forskerne som laget denne studien om hvordan hormonet vitamin D påvirker menneskelige gener, understreker at vitamin D som hormonet kalsitriol har stor betydning for styring av både det medfødte og adaptive immunforsvaret (T-cellene). Dette sier konklusjonen i rapporten:
Fra disse genene ble 333 og 1232 klassifisert som supertargets, hvorav en tredjedel ble identifisert som nye. Enkeltpersoner skilte seg fra hverandre hovedsakelig i deres vitamin D-respons ikke bare av størrelsen på uttrykksendring, men også av deres personlig utvalg av (super) målgener. Funksjonell analyse av målgenene foreslo overordnet rolle vitamin D i reguleringen av metabolisme, spredning og diferensiering, men spesielt i kontrollen av funksjoner i det medfødte og adaptive immunforsvaret, f.eks som svar på smittsomme sykdommer og kroniske betennelsessykdommer. Avslutningsvis er immunceller et viktig mål for vitamin D og vanlige gener kan tjene som biomarkører for personlige responser til mikronæringsstoffet.
Her er en oversikt over gener som har sammenheng med vitamin D i databasen «Genecards»:
https://www.genecards.org/Search/Keyword?queryString=%22Vitamin%20d%22
