crop nurse in mask and gloves with papers

Vitamin D er et hormon

Vitamin D er et hormon i samme klasse som østrogen og testosteron. Betegnelsen «vitamin» er en 99 år gammel misforståelse. Mangler kroppen vitamin D har vi ei alvorlig hormonforstyrrelse. Det kan føre til både plager og sykdommer.

At vitamin D er et hormon og ikke et vitamin D er viktig å vite. Mangel på vitamin D kan gjøre at du pådrar deg mange plager og sykdommer, fra bekkenløsning og urinveisbetennelse, til skjev rygg og prostatakreft.

Vitamin D ble oppdaget i 1922, da det ble klart at tran kurerte rakitt. Det var ikke før på 1970-tallet at legene fant ut at vitamin D er et hormon og ikke et vitamin. Det utløste et ras av forskning. Nå har forskerne funnet ut at mangel på vitamin D kan være veldig viktig for å unngå autoimmune sykdommer. Alt fra diabetes og astma til ulcurøs colitt og psoriasis er forbundet med mangel på vitamin D.

Viktig hormon

Det vi kaller vitamin D, er et prohormon som kroppen lager i huden ved hjelp av store mengder energi fra sola. Stoffet heter kolekalsiferol og er råvaren kroppen bruker når den skal lage hormonet kalsitriol, som er den aktive utgaven av vitamin D.

LES MER: Slik kureres D-vitaminmangel

Når kroppen omdanner kolesterol til kolekalsiferol i huden, eller du tar vitamin D som tilskudd, lagres stoffet i levra. Hvis du er overvektig, forsvinner en god del inn i fettvevet før det havner i levra. Vitamin D som havner i fettvevet i kroppen frigjøres sakte og blir som regel destruert før det slipper ut i blodet.

Når du tar tilskudd av vitamin D3 eller D2, fyller du på lageret med vitamin D. Hvor mye det er plass til i lageret er ikke mulig å si, men det er mye. Om du fyller på lageret hver dag eller en gang i uka spiller ingen rolle (hvis du ikke tar tilskudd som tran). Tar du en tablett pr. dag, kan du ta sju tabletter en gang i uka og få samme effekt. Det er også mulig å fylle opp lageret med vitamin D hver tredje måned. Forsøk av vist at lageret da varer i maksimum tre måneder. Halveringstiden på lageret er to uker.

Når du soler deg, fylles lageret med vitamin D med 10.000 internasjonale enheter (tilsvarende 250 mikrogram) hver dag. Hvis du har sola deg mye uten solkrem gjennom sommeren, er lageret med vitamin D i kroppen rimelig fullt når høsten kommer. Det lageret varer bare fram til jul hvis du ikke fyller på med tilskudd. Når lageret er tomt, blir kroppen avhengig av det lille du greier å få i deg gjennom maten. Et normalt sunt kosthold dekker 10% av behovet for vitamin D.

Her i Norge er sola for svak til å lage vitamin D store deler av året. Mellom april og september er det bare fire timer midt på dagen at UVB-strålene fra sola er sterke nok til å sette igang prosessen. Til gjengjeld produserer du på en halv time i ei solseng på stranda like mye vitamin D som du finner i ei hel flaske tran. Vel og merke hvis du soler deg uten solkrem. Solkrem med faktor 15 blokkerer 95% av UVB-strålene som huden trenger for å produsere vitamin D.

Omdannes i levra og nyrene

Når det er behov for å øke nivået med vitamin D i blodet, produserer levra en utgave av vitamin D som heter kalsidiol. Vitamin D som er fanget i fettvevet skilles også ut og blir tilgjengelig for levra, men denne prosessen går tregt. Er du overvektig kan så mye som 80 prosent av tilskuddet med vitamin D bli sugd opp i fettvevet før det kommer så langt som til levra. Derfor trenger overvektige større tilskudd med vitamin D for å oppnå samme nivå i blodet.

Siste etappe på reisen fra vitamin D til steroidhormonet kalsitriol, foregår hovedsakelig i nyrene. Når kroppen får behov for kalsitriol, er det andre hormoner som stimulerer nyrene til å produsere stoffet. Nyere forskning har funnet at det ikke bare er nyrene som lager kalsitriol. Nerveceller i hjernen kan selv produsere kalsitriol, som blir brukt til å tette lekkasjen av serotonin (så du ikke blir deprimert) og gjenoppbygge nerveceller hvis du får en hodeskade.

Frakter kalk til blodet

Den mest kjente oppgaven til hormonutgaven av vitamin D er å omdanne kalk fra fordøyelsen til kalsium og fylle det over i blodet. Mengden kalsium i blodet må være stabil og mengden styres av hormonet PTH, som er den som stimulerer nyrene til å omdanne mer vitamin D. Hvis det er for lite vitamin D i blodet, tar hormonet PTH over og gnager kalsium ut av beina dine for å fylle på med kalk i blodet.

LES MER: D-vitaminmangel skummelt for gravide

Du har sikkert hørt om beinskjørhet eller osteoporose, der beina dine blir porøse inni. En mer ukjent konsekvens av for lite kalk i blodet, er sykdommen osteomalasi. Da tæres beingrinda di ned fra utsida, beina blir tynnere og beinmassen til slutt blir myk. Enkelt sagt er osteomalasi voksenutgaven av mangelsykdommen rakitt. Det har blitt danna et bilde av at for mye tilskudd av vitamin D gjør at blodet får for mye kalk og at vitamin D derfor er farlig. Det er ikke nødvendigvis sant, selv om det blir gjentatt i det uendelige.

Viktig for immunforsvaret

Alle cellene i kroppen har en reseptor (VDR) der vitamin D kan koble seg på. Nøyaktig hva det er vitamin D holder på med rundt om i kroppen på langt nær kartlagt, bortsett fra at hormonet er avgjørende for å holde styr på immunforsvaret. Har du for lite vitamin D, greier ikke krigerne i immunforsvaret, de såkalte T- og B-cellene, å samarbeide godt nok. Vitamin D-mangel er koblet opp til utvikling av autoimmune sykdommer når immunforsvaret mister styringa på grunn av mangel på vitamin D i blodet. Cytokinstormer og trombocytopeni, som er aktuelt i forbindelse med covid-19 og -vaksiner er forbundet med mangel på vitamin D.

Uten hormonet kalsitriol, blir ikke de rette B- og T-cellene slått av og på i riktig rekkefølge og koordineringen av T- og B-cellenes krigføring går i ball. I verste fall begynner immunforvaret å angripe kroppens egne celler i stedet for å krige med viruset eller bakterien som har brutt seg inn i kroppen. Veldig enkelt forklart.

Poenget er at det er farlig å mangle vitamin D når kroppen blir infisert av et eller annet virus. Viruset trenger ikke nødvendigvis å være så farlig. Det er mangelen på vitamin D som dreper deg når immunforsvaret går bananas.

Her er alt du trenger å vite om vitamin D fra Endocrine Society.

D-vitaminmangel bør kureres

Hvis du ikke tar tilskudd med vitamin D og ikke soler deg om sommeren mellom klokka 10.00 og 14.00 uten solkrem, er lageret ditt med vitamin D rimelig tomt. Hvis lageret ditt er tomt og du har D-vitaminmangel, anbefaler legeforeningen Endocrine Society å ta 50.000 IE (1.250 mikrogram) vitamin D en gang i uka i åtte uker. Da vil du fylle lageret nok til å få blodnivået av kalsidiol opp til optimalt nivå (over 75 nmol/L). Her er anbefalinga.

Endocrine Society anbefaler 2.000 IE vitamin D som daglig tilskudd for friske mennesker for å holde lageret forsynt med vitamin D (kolekalsiferol). Hvis du har en kronisk sykdom, er overvektig, mørkhuda eller eldre, anbefaler legeforeningen at du tar opptil 10.000 IE vitamin D pr. dag.

Grunnen til at det er viktig å ha et lager med vitamin D i kroppen er at forbruket varierer. Når du får en infeksjon i kroppen og immunforsvaret kommer ut av dvalen, øker forbruket med vitamin D dramatisk. Da trenger kroppen et lager å hente råvarer fra for å øke produksjonen av hormonet kalsitriol. Hvis lageret er tomt og du lever fra hånd til munn med ei skje tran pr. dag, kan produksjonen av kalsitriol bli for lav når forbruket øker og lageret er tomt. Da pådrar du deg hormonforstyrrelsa vi kaller D-vitaminmangel.

På kort sikt fører mangel på kalsitriol til at immunforsvaret ditt fungerer dårlig. På lang sikt gjør det skjelettet tynnere og svakere og serotonin begynner å lekke ut av hjernen. Mangel på kalsitriol gjør også at tennene begynner å smuldre opp, håret blir tynnere, huden tørr og ryggen vond.

Norske myndigheter anbefaler 400 IE vitamin D som tilskudd til alle og anbefaler ikke høyere doser for å fylle opp lageret med vitamin D.


Hvis du har synspunkter på denne artikkelen, vil jeg sette pris på at du sender meg ei melding, spesielt hvis du er kritisk. Bruk kommentarfeltet under her. Kommentaren blir ikke offentliggjort hvis du ikke ber om det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.