Hei Nina.
Virker vitamin D mot korona, diabetes og kreft, spør redaktør i Forskning.no i en artikkel i Aftenposten Uviten. Svaret hennes er et rungende nei og hun avslutter artikkelen elegant med å erklære at norske ortopeder og nevrologer er uvitenskapelige naturmedisinere når de bruker store doser vitamin D for å behandle pasienter med MS og hoftebrudd.
For å underbygge påstanden om at vitamin D ikke virker, viser Kristiansen til en artikkel skrevet av farmakologen Bernd Richter. Richter har plukket en fornem bukett studier i jungelen av forskningsstudier om vitamin D. Kristiansens «bølge med ny forskning» beskrevet i artikkelen til Richter, er gjennomført mellom 1994 og 2014. Bølgen er kanskje ikke flunkende ny, men den underbygger poenget Kristiansen har postulert i mange år: Vitamin D virker ikke som medisin mot sykdom.
Selvsagt har både Richter og Kristiansen rett i at vitamin D ikke virker som medisin mot verken korona, diabetes eller kreft. Tilskudd av vitamin D kan aldri hjelpe mot annet enn D-vitaminmangel. Det eneste tilskudd av vitamin D kan gjøre er å forsyne kroppen med råvarer til å produsere hormonet kalsitriol som vi ikke får fra SOLA. Vitamin D er ikke et tilskudd vi spiser fordi vi ikke får i oss nok gjennom kosten. Vi får bare dekt 10% av behovet for vitamin D gjennom kosten. 90% produserer kroppen selv i huden ved hjelp av UVB-stråler fra sola.
Leger i Norge bruker mye vitamin D
Vitamin D brukes i Norge i behandling av både MS og lårhalsbrudd. Nevrologer i Norge bruker «megadoser» med vitamin D for å behandle MS-pasienter, til tross for at de selv ikke kan bevise at vitamin D kan påvirke MS. MS-legene ser ut til å drite i om virkningen av vitamin D på MS lar seg bevise. De nøyer seg med å observere at MS-pasienter uten D-vitaminmangel ser ut til å leve lenger. Heldigvis.
Den norske legeforening anbefaler ortopedene å bruke det de kaller «booster-doser» på mellom 50 og 100.000 IE vitamin D i en smell når de skal behandle lårhalsbrudd. Ikke fordi vitamin D kurerer verken MS eller lårhalsbrudd, men fordi MS og lårhalsbrudd blir enklere å behandle når pasientene ikke har D-vitaminmangel. Er det ikke litt drøyt når Kristiansen insinuerer at legene er tullinger som tror på «naturmedisin»?
Vitamin D er et hormon
Vitamin D er ikke et vitamin. Det tror jeg egentlig at Kristiansen også vet. Vitamin D er et prohormon. Vitamin D, som vi putter i oss som tilskudd, er råvaren som kroppen lager hormonet kalsitriol av. Kalsitriol som et signalstoff som kan aktivere mer enn 3.000 menneskelige gener i cellene våre. Hormonet kalsitriol, eller «vitamin D» om du vil, styrer over 10% av det menneskelige genmaterialet! Det er dette Nina Kristiansen i Aftenposten Uviten påstår er kosttilskudd og naturmedisin som bare særinger tror på.
Jeg er i likhet med Nina Kristiansen journalist og jeg er motstander av både kosttilskudd, urtete og tran. Men jeg har lest mye om D-vitaminmangel. For det er D-vitaminmangel som er problemet med vitamin D: D-vitaminmangel er en hormonforstyrrelse som kan forårsake mye drit når kroppen får for lite vitamin D. Ikke minst for gravide.
Hadde vi holdt oss ved ekvator, ville ikke D-vitaminmangel ha vært noe problem. Da ville vi fått nok sol på huden til å holde oss sjølforsynt med vitamin D. Her oppe i nord er sola for svak til å produsere vitamin D åtte måneder i året. Da mister kroppen 90% av tilgangen til vitamin D og vi må ha «soltilskudd» for å unngå hormonunderskudd.
Tulleforskning
Når redaktøren i Forskning.no skal underbygge at vitamin D er noe skadelig vi kan dø av, bruker hun en dansk undersøkelse som sannhetsvitne. De danske forskerne bak den store CopD-undersøkelsen tok utgangspunkt i mange år gamle målinger av D-vitaminstatus i en befolkningsgruppe og sjekket gruppen opp mot dødsregisteret for å finne ut hva de døde av mange år senere. Da fant de ut at de som hadde høy D-vitamin-status, døde oftere av hjerteinfarkt og kreft 10 år senere.
Det blir like dumt som å påstå at far min døde av hjerteinfarkt fordi han tok for mye Møllers tran i 2012. Slik tulleforskning på vitamin D finnes det mye av og den blir stadig dratt fram når noen vil bevise at «vitamin D virker ikke mot…» eller at vitamin D er farlig. Det er nesten så en må undre seg: Er vitamin D er et sysselsettingsprosjekt for forskere og forskningsjournalister?
Er vitamin D farlig?
Gjennom historien er det dokumentert bare to tilfeller der mennesker har dødd av D-vitaminforgiftning. Begge døde av feilmedisinering etter å ha blitt tilført helt ekstreme doser. Hyperkalsemi som følge av D-vitamin-forgiftning er påstått å være en betydelig risiko ved vitamin D, men det er svært få som har sett det. De som har lett etter dokumentasjon finner bare sjeldne unntakstilfeller av hyperkalsemi som følge av D-vitamin-forgiftning.
En 54-åring fra Canada har gått på repeat i sju år som skrekkeksempel i media, men ut over det er det fint lite dokumentasjon å finne om skadevirkninger i de vitenskapelige databasene. Kan det være derfor ekspertenes påstander om at vitamin D er livsfarlig aldri underbygges med henvisning til vitenskap?
Er det ikke på tide at vi slutter å spre uviten om vitamin D som medisin og begynner å bruke det til det det er ment; å kurere D-vitaminmangel?
