Etter mange år med uspesifikke ryggsmerter hver vinter, søkte jeg gjennom 12 vitenskapelige databaser for å se om det er forsket på fenomenet. Og det er det. Masse. Totalt fikk jeg 12.000 treff og har brukt et par måneder på å studere fenomenet. Det var interessant, for å si det mildt.
Det jeg har lest gjør ar jeg sitter igjen med et spørsmål som jeg tror du kan være den rette til å hjelpe meg å finne svar på:
Brukes «booster-doser» med vitamin D ved traumatiske/ikketraumatiske beinbrudd og uspesifikke ryggsmerter for å kurere D-vitaminmangel/hypokalsemi og sikre raskere/bedre heling?
Grunnen til at jeg spør er at det er to gjennomgangstema i forskningen jeg har kommet over om «lower back pain»: Osteomalasi og D-vitaminmangel. Leger i Saudi-Arabia ser ut til å ligge lengst fremme, i og med at befolkningen der har en forekomst av D-vitaminmangel på hele 90%.
Uspesifikke ryggsmerter og vitamin D
Du blir ikke brun i burka, for å si det sånn. Der nede er det standard å kurere D-vitaminmangel på pasienter med «lower back pain» og så forsvinner smertene av seg selv i løpet av et par dager.
Saudierne nevner ofte osteomalasi i sine forskningsartikler om D-vitaminmangel og beinhelse. Osteomalasi ser det ut til at det er forska mindre på. I Norge finner jeg at sykdommen knapt er nevnt blant leger (hvis osteomalasi kan kalles en sykdom).
Voksenutgaven av rakitt
Voksenutgaven av rakitt
Osteomalasi er etter det jeg forstår voksenutgaven av rakitt: PTH stimulerer til å hente ut for mye kalsiumsalter fra beinmassen for å kompensere for manglende tilførsel av kalsium fra fordøyelsen til blodet på grunn av D-vitaminmangel.
Dermed blir det for lite «betong» igjen i beinsøyla og «armeringa» (melatoninfibrene) gir etter. Dermed blir beinvevet «mykt» og deformeres ved belastning.
Når beinmassen igjen tilføres kalsiumsalter, blir deformasjonen semesteret fast som en permanent form. Veldig folkelig beskrevet er det vel omtrent sånn?
Bruker boosterdoser
Løsningen på uspesifikke ryggsmerter er ifølge saudiske leger å fylle opp D-vitaminlageret med en bolusdose vitamin D, enten som kolekalsiferol eller kalsidiol.
Dosen er som regel på tilsvarende 50.000 til 100.000 IE vitamin D3. Noen gir 250.000 IE eller høyere.
Et raskt søk i norske nettsider på terapeutisk bruk av bolusdoser med vitamin D, brakte meg til Norske retningslinjer for behandling av hoftebrudd. Det står det at:
«Ved hoftebrudd anbefales booster-dose vitamin D på 50.000-100.000 IE per os, og denne dosen bør gis i forkant når det er planlagt zoledronsyre-infusjon i forbindelse med sykehusoppholdet.»
Mangler bestandig bevis
Standardsvaret når jeg stiller spørsmål til norske leger om sammenhengen mellom D-vitaminmangel og en eller annen lidelse der det finnes forskning som indikerer sammenheng, er at «vi har ikke bevis for at det er terapeutisk sammenheng mellom vitamin D og lidelsen».
Da blir jeg som lekmann litt irritert, for det er ikke det jeg spør om. Jeg spør om de ser en sammenheng mellom D-vitaminMANGEL og lidelsen. Leger har problemer med å se nyansen.
Bruker syntetisk D-vitamin
Det er faktisk leger som nekter for at vitamin D er et steroidhormon og holder knallhardt på at det er et vitamin og et kosttilskudd. Leger bruker gjerne steroider som er syntetiske «D-vitamin-analoger», som Calcipotriol terapeutisk. Kroppens eget kalsitriol er derimot kosttilskudd, kjerringråd og overtro. For en lekmann høres det merkelig ut.
Tilbake til spørsmålet:
Brukes «booster-doser» med vitamin D terapeutisk ved traumatiske/ikketraumatiske beinbrudd for kurere D-vitaminmangel/hypokalsemi og sikre raskere/bedre heling?
Vennlig hilsen John Enebak