Så å si all forskning på vitamin D tester om tilskudd har virkning på sykdom. Jeg har til gode å se undersøkelser som vil finne ut hva som skjer når D-vitaminMANGEL blir kurert. Mange D-vitamin-studier hadde gitt like gode resultater hvis forskerne hadde kasta terning.
Det mest groteske eksemplet på håpløs vitamin D-forskning er trolig den store, amerikanske VITAL-studien, som skulle avgjøre virkningen av vitamin D-tilskudd en gang for alle. I VITAL-studien fikk en gruppe mennesker tilskudd av vitamin D for å se om de ble mindre syke. Om deltakerne fikk kurert D-vitaminmangel, det ble ikke undersøkt.
I VITAL-studien deltok 26.000 tilfeldig utplukkede amerikanere, som ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk 2.000 IE vitamin D. Kontrollgruppen (eller placebogruppen) kunne ta inntil 800 IE vitamin D som tilskudd. Så fulgte forskerne de to gruppene i fem år og registrerte hvor mange som fikk forskjellige sykdommer. De fant ikke nesten ikke forskjell på de to gruppene.
Justerte ikke for feilkilder
Det er heller ikke så rart, for forskerne fulgte ikke opp om de fikk kurert D-vitaminmangel i noen av gruppene. De justerte heller ikke for:
- BMI (overvektige trenger tre ganger så stort tilskudd for at det skal virke)
- Årstidsvariasjoner (om sommeren har svært få D-vitaminmangel)
- Kleskode (folk som er tildekket får mindre vitamin D fra sol)
- Livsstil (aktive folk som er mye utendørs får mer vitamin D fra sol)
- Alder (eldre utnytter vitamin D mye dårligere enn yngre)
- Kosthold (veganere får mye mindre vitamin D enn folk som spiser fisk og kjøtt)
Dette sier kritikerne om VITAL-undersøkelsen:
Kilde til plansjen med kritiske merknader finner du her.
Når kontrollgruppen i Vital-studien i tillegg fikk ta tilskudd opptil 800 IE vitamin D (40% av tilskuddet til testgruppen) og bare 12,7% av deltakerne fikk målt D-vitamin-status ved oppstart, begynner verdien av undersøkelsen å bli uhyggelig tynn. Hvor mange av deltakere i VITAL-studien hadde egentlig D-vitaminmangel i utgangspunktet? Spørsmålet er viktig, for det har null effekt å gi tilskudd av vitamin D til folk som ikke har D-vitaminmangel.
VITAL er gull verdt for myndigheter og legemiddelindustri
Likevel blir resultatene fra Vital-studien stadig forsket på. Konklusjonene fra de fleste undersøkelsene er at virkningen av tilskudd med «høydose» vitamin D ikke virker mot noe som helst. At 2000 IE vitamin D ikke er mer «høydose» enn at det bare er 50% av offisielt anbefalt tilskudd for risikogrupper, det blir ikke nevnt.
Det eneste det IKKE er mulig å lese ut av VITAL-studien er faktisk om tilskudd av vitamin D virker mot D-vitaminmangel.
For legemiddelindustrien, som vil tape penger hvis folk kurerer D-vitaminmangel, er VITAL-undersøkelsen gull verdt. «Den store VITAL-studien viser at…», er som regel standardsvaret når myndigheter og leger blir kritisert for ikke å ville bekjempe D-vitaminmangel. Hvis ikke VITAL-undersøkelsen virker, flyter det over av like håpløse D-vitamin-studier med samme konklusjon.
Det finnes forskning for enhver smak.
- DETTE ER VITAMIN D:
- Vitamin D er et steroidhormon som huden lager med UVB-stråler fra sola.
- 90% av behovet for vitamin D blir dekt fra sola.
- D-vitaminmangel er en hormonmangel som påvirker det endokrine systemet.
- – D-Vitaminmangel fører til dårligere beinhelse og er knyttet til utviklingen av autoimmune sykdommer, kreft og hjerte-/karsykdommer.
Siden ingen har testa hvor stort tilskudd av vitamin D som trengs for å kurere, er det vanskelig å si hvor store tilskudd som trengs. Det vi vet er at behovet varierer både i forhold til helsetilstand og kroppsbygning. Siden myndighetene ikke vil ta ansvar for å bekjempe D-vitaminmangel, må vi ta kampen hver for oss. Her er et godt utgangspunkt: