photo of men holding weapons

T-celler trenger vitamin D for å krige

T-cellene i det adaptive immunforsvaret er krigerne som går løs på virusinntrengere med reinspikka kjemisk krigføring og den brente jords taktikk. Hvis T-cellene skal få til å dele seg, trenger de vitamin D. Har du for lite vitamin D får ikke T-celler til å «formere» seg og da kan du være ute å kjøre hvis du blir infisert av ukjente virus.

Du finner kilder til artikkelen nederst på sida.

Kroppen har to immunforsvar:

Det medfødte immunforsvaret er førstelinjeforsvaret, som består av B-celler som danner antistoff mot virus. B-cellene har 48 timer på seg til å slå ut viruset før det adaptive immunforsvaret trør til med morderceller for å drepe cellene som er infisert.

Hvis B-cellene i det medfødte immunforsvaret greier å slå ut viruset med antistoff, vil du knapt merke at viruset har vært i kroppen din. Svikter B-cellene, blir du syk. Da går det adaptive immunforsvaret til kamp med storslegga og dreper de infiserte cellene med gift. Det gjør vondt.

T-cellene i det adaptive immunforsvaret er avanserte konstruksjoner med mange forskjellige funksjoner. De viktigste er hjelperceller, regulatorceller og morderceller.

Morderceller og kjemisk krigføring

De som gjør grovarbeidet er mordercellene. De produserer stoff som skaper betennelser for å drepe cellene som allerede er fulle av virus. Reinspikka kjemisk krigføring, med cytokiner og interferoner som de viktigste våpnene i arsenalet.

Hjelpercellene sniffer rundt etter infiserte celler og markerer dem, slik at mordercellene vet hva den skal angripe.

De kanskje viktigste T-cellene er regulatorcellene, som passer på at mordercellene ikke går helt bananas. Regulatorcellene (såkalte Tregs) sørger for at produksjonen av cytokiner og interferoner begrenses når det ikke lenger er bruk for gifta.

Slik virker T-celler

T-cellene er i dvale når det ikke er noen betennelser å bekjempe. De lages i beinmargen og ligger i dvale i brisselen (thymus), der de modnes og testes før de sendes ut i systemet som «naive», eller sovende, T-celler. For at vi skal få nytte av dem, må de naive cellene aktiveres og fortelles hva det er de skal gjøre.

Når en naiv regulator-T-celle blir vekket opp av en fremmedkriger som stryker forbi, skjer det ved at den såkalte T-celle-reseptoren reagerer og starter opp en komplisert prosess inne i cella. Mange ting skjer samtidig, men det viktigste er at cella begynner å produsere enzymet ZYP27B1 og starter utviklinga av en såkalt vitamin D-reseptor. Enzymet omdanner vitamin D som flyter rundt i blodet til det aktivet hormonet kalsitriol, som kalles 1,25(OH)D blant forskere.

Det er altså to slags reseptorer, et enzym og vitamin D som har hovedroller når T-celler skal gå i krigen.

Samtidig som cella sakte, men sikkert utvikler vitamin D-reseptor, er enzymet CYP27B1 allerede igang med gjøre klart vitamin D. Det er også en komplisert prosess:

Det finnes tre utgaver av vitamin D i kroppen. Når du er ute i sola eller drikker tran ved frokosten, tilfører du kroppen vitamin D3, som egentlig heter kolekalsiferol. Det blir sendt til levra, der et enzym gjør det om til kalsidiol, som blant forskerne har det klingende navnet 25(OH)D.

Produserer hormon on the go

Kalsidiol produseres fortløpende i levra og sendes ut i blodet, der det kan strømme rundt et par uker, før det blir ødelagt. Når legene måler nivået av vitamin D i kroppen til folk, er det kalsidiol han måler.

Men kalsidiol er bare en transportetappe. Når det blir bruk for hormon-utgaven av vitamin D, fanges molekylet 25(OH)D opp av cellene som har bruk for hormonet og forvandles til kalsitriol. 1,25(OH)D blant venner.

Stort sett alle cellene i kroppen har vitamin D-reseptor og vitamin D kan få 3.000 gener til å uttrykke seg, så vitamin D blir brukt i stort sett hele kroppen, fra hjernen og øynene, til skjelettet, huden og blodomløpet. Ja og så i immunforsvaret da.

Kalsitriol har kort levetid, så det er mer ferskvare enn kalsidiol (25(OH)D). Derfor omdanner kroppen kalsidiol til hormonet kalsitriol når det er bruk for stoffet til et eller annet. Nyrene produserer masse, som sendes i omløp for å frakte kalsium fra fordøyelsen til blodedt. I resten av kroppen lager cellene hormonet hver for seg når det er behov for det.

Forutsatt at de finner 25(OH)D (kalsidiol) i blodet!

Det er her det bruker å skjære seg for det adaptive immunforsvaret: Hvis du har mangel på vitamin D i blodet, finner ikkeT-cellene molekylet 25(OH)D når de skal mangfoldiggjøre seg! Da vil de naive T-cellene fortsette å sove uten å kunne dele seg i millioner og gå til krigen.

Noen T-celler kommer seg likevel på beina, for helt tomt av kalsidiol blir det ikke i blodet. Men med lite vitamin D blir krigen mot viruset uforutsigbar. Og farlig.

Autoimmun reaksjon

Verst blir det hvis det blir for lite regulator-T-celler. Da mister mordercellene styringa. T-cellene som heter CD8 og CD4 spruter ut cytokiner mer eller mindre ukontrollert og da får du en autoimmun reaksjon.

Cytokinstorm er en sånn autoimmunreaksjon. Da er morder-T-cellene i full kamp når regulator-T-cellene ikke greier å dele seg lenger og cytokinproduksjonen kommer helt ut av kontroll. Hvis du har fulgt med på covid-19, har du sikkert hørt om cytokinstormer.

Hvis det adaptive immunforsvaret ikke driver storkrig over bred front, men bare styrer med en lokal infeksjon, får du ikke en autoimmun reaksjon som dreper deg, slik som cytokinstormen. Hvis du går tom for vitamin D og regulator-T-cellene tar kvelden, kan du likevel utvikle en autoimmun reaksjon. Det finnes 80 autoimmune sykdommer som kan startes med et sleivspark fra T-celler uten kontroll.

Viktig med vitamin D på lager

D-vitaminmangel er uansett ikke bra, men hvis du ikke greier å holde det adaptive immunforsvaret forsynt, kan det drepe deg. Derfor er det viktig å skjønne hva D-vitaminmangel er for noe.

Kilder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.