Høydose eller megadose vitamin D er begrep som er innhyllet i mystikk og får det til å kile i magen selv på grava leger. Mekanikken bak er faktisk ganske enkel.
Uttrykket «høydose vitamin D» blir som regel brukt daglige doser over 2.000 IE. Megadoser er enkeltdoser på mellom 50.000 IE og 600.000 IE vitamin D.
Kan megadoser være trygge?
Det er aldri noen som har dødd av å ha spist en megadose D-vitamintilskudd. Det er aldri dokumentert at noen har spist seg ihjel på D-vitamintilskudd. Dødelig dose for D-vitamin er ukjent.
Årsaken er selvsagt at D-vitamintilskuddet vi spiser, eller produserer i huden når det er sol, er kjemisk inaktivt. D-vitamintilskudd er ikke mer akutt giftig enn klinkekuler.
Giftinformasjonssentralen omtaler D-vitamin som «D-vitamin har lav akutt giftighet og er lite farlig ved svelging av én stor dose«. Sannheten er at D-vitamintilskudd er harmløst.
Vitamin D blir til hormon
For å kunne vite hva som skjer når vi tar en såkalt megadose med vitamin D, må vi først vite hva vitamin D er.
- D-vitamin (kolekalsiferol) er en råvare som kroppen produserer i huden ved hjelp av UVB-tråler fra sola.
- Når vi ikke får nok sol, må vi ha tilskudd for å erstatte produksjonen.
- D-vitamin (kolekalsiferol) blir lagra i levra og bygges der om til et stoff som heter kalsidiol.
- Kalsidiol settes i omløp i blodet og blir tilgjengelig for cellene som råvaren til hormonet kalsitriol.
- Hormonet kalsitriol kan koble seg på en reseptor inne i cellene og aktivere 3.000 gener i arvematerialet vårt.
Vi MÅ ha vitamin D på lager
D-vitamintilskudd (kolekalsiferol) blir bare lagra i kroppen. Og neida, det hoper seg ikke opp og forgifter oss. D-vitaminlageret i kroppen har en halveringstid på to måneder, så ubrukt tilskudd blir ødelagt.
Poenget er at kroppen må ha D-vitamin på lager, fordi produksjonen er normalt avhengig av sola. Her i Norge står sola for lavt til å produsere noe D-vitamintilskudd i huden i åtte måneder (sept-april). Uten mulighet til å lagre D-vitamin, ville kroppen ha dødd.
Og lageret er stort. Spesielt hos den som er overvektig. Mesteparten av tilskuddet vi spiser blir lagra i fettvev.
Hvor mye er en megadose vitamin D?
Den norske legeforening anbefaler mellom 50 og 100.000 IE for å kurere D-vitaminmangel raskt. En enkeltdose på 100.000 IE vil øke nivået med vitamin D i blodet ganske raskt, men det vil ikke holde det der.
Hvis forbruket av vitamin D er høyt, vil lageret tømmes for 100.000 IE veldig fort. Leger som bruker høydose vitamin D til å kurere kyssesyke, bruker to til tre enkeltdoser på 50.000 IE vitamin D, etterfulgt av tilskudd på 10.000 IE pr dag i en måned. Da greier pasientene å holde nivået i blodet høyt mens T-cellene i immunforsvaret bekjemper Epstein-Barr-viruset.
Når kan høydose være aktuelt?
Leger bruker høydosebehandling med vitamin D blant annet ved ryggplager, hoftebrudd, kyssesyke og influensa. Høydose vitamin D blir også brukt for å redusere dødelighet og overlevelse blant traumepasienter.
Det er også vist at beinbrudd generelt gror raskere og med færre komplikasjoner uten D-vitaminmangel. At det da kan være lurt med en megadose vitamin D for å ekspresskurere D-vitaminmangel, er ikke utenkelig.
Det er registrert at bare en liten kneoperasjon kan halvere D-vitaminstatusen til pasienten i løpet av et par dager. For meg høres det ut som det kan være lurt å fylle opp vitamin D-lageret når man skal legges inn på sykehus for å bli operert.
Depresjoner er også tett kobla opp mot D-vitaminmangel. Siden folk uten D-vitaminmangel blir sjeldnere deprimert, er det liten grunn til å tro at folk blir mer deprimert av å få en mer normal status på vitamin D.
Er høydose vitamin D farlig?
D-vitaminforgiftning er når nivået med kalsidiol i blodet blir for høyt. Når legen måler nivået av D-vitamin i kroppen, er det mengden kalsidiol i blodet som måles. Hvis lageret med D-vitamintilskudd blir for stort, kan det føre til at det hoper seg opp kalsidiol i blodet. For å pådra seg D-vitaminforgiftning, må det først hope seg opp millioner med IE vitamin D i kroppen.
Mange megadoser over uker og måneder kan føre til D-vitaminforgiftning.
I vitenskapelig litteratur er det dokumentert noen få enkelttilfeller der folk er skadet av vitamin D.
De reelle farene ved vitamin D er D-vitaminmangel. I Norge er det ikke dokumentert ett tilfelle der noen har dødd av D-vitaminforgiftning. Derimot dør flere tusen hvert år av sykdommer som har klare koblinger til D-vitaminmangel.
Virkningen av høydosetilskudd
Indiske leger er de mest liberale overfor høydose vitamin D. Årsaken kan være at India er et land der nesten 90% av befolkninga har D-vitaminmangel.
600.000 IE vitamin D er en vanlig engangsdose for å kurere D-vitaminmangel i India. Forskning viser at denne dosen øker blodnivået for vitamin D til optimalt nivå på under tre dager og holder det der i nesten tre måneder, før det igjen tipper under grensa for D-vitaminmangel.
I India blir metoden anbefalt, mens kritiske røster mener så høye doser øker faren for feilmedisinering. At en dose på 600.000 IE vitamin i seg selv skal være farlig, er det ingen leger som påstår.
