Legemiddelfirmaene har ingen interesse av å bekjempe D-vitaminmangel. Tvert imot. Derfor finansierer og markedsfører legemiddelindustrien gjerne undersøkelser som beviser» at vitamin D ikke virker. Helsedirektoratets egne forskningsstudier er også delfinansiert av filantropiske stiftelser drevet av milliardærer.
Et godt eksempel på hvordan dette foregår, finner vi i en uskyldig artikkel på hjemmesida til Kreftforeningen, som ikke vil anbefale regelmessige tilskudd av vitamin D til medlemmene sine.
«Vitamin D er utvilsomt viktig for å ha god helse. Det er likevel ikke holdepunkter for at rutinemessig tilførsel av vitamin D til befolkningen vil gi økt levealder eller redusere risiko for kreft eller hjerte- og karsykdom.
Kreftforeningen«
Kilden for påstanden er en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening, skrevet av lege Øyvind Stople Sivertsen, som også er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Den korte artikkelen har tittelen «Overforbruk av vitamin D» og mener at det er ikke holdepunkter for å anbefale verken screening for D-vitaminmangel eller å gi rutinemessig D-vitamintilskudd.
Betalt av legemiddelgigantene
Kildene Stolpe Sivertsens artikkel viser til, er to artikler i et amerikansk tidsskrift som er finansiert av amerikansk legemiddelindustri. Artiklene er kritiske til at leger tester for mye for å forebygge både for D-vitaminmangel og annen sykdom.
Begge artiklene henviser til råd som kommer fra en organisasjon som kaller seg U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF). Dette er en amerikansk «frivillig» organisasjon for leger som bidrar med velvillige helseråd til amerikanske myndigheter.
USPSTF er finansiert av blant andre Bussiness health group, som organiserer de 400 største selskapene i USA som har interessert i helseindustrien. Alle de globale legemiddelfirmaene er medlemmer i Bussiness health group og finansierer dermed USPSTF.
Medlemmer i Bussiness Health Group er blant mange andre det multinasjonale legemiddelfirmaet Johnson & Johnson, Pfizer Inc og GlaxoSmithKline, i tillegg til en rekke banker og finansinstitusjoner med eierinteresser i legemiddelindustrien.
Legeindustrien finansierer utgivelsen
Organisasjonen som står bak de to artiklene heter AAFP. Den er åpen for amerikanske leger og er også finansiert av store og små bedrifter innen amerikansk legemiddelindustri. Organisasjonen mener, som USPSTF, at det testes for mye for å forebygge sykdommer.
De to artiklene som Øyvind Stolpe Iversen henviser til som kilder i sin artikkel i Legetidsskriftet er begge utgitt av medlemsbladet til AAFP. De to artiklene er også brukt som kilder hos hverandre og er brukt som kilder i artikler Stolpe Iversens. Den ene artikkelen er en lederartikkel, som gir uttrykk for tidsskriftets mening. Den andre artikkelen er også en meningsytring basert på lignende artikler med samme synspunkt.
Påvirker medlemmene i Kreftforeningen
Slik får to leserinnlegg fra et tidsskrift som er finansiert av amerikanske legemiddelgiganter bestemme at Kreftforeningen i Norge ikke kan anbefale vitamin D på daglig basis.
Flere norske nettsider som advarer mot vitamin D bruker de samme to artiklene fra USA som kilder til påstandene:
«Undersøkelser har ikke gitt holdepunkter for at tilførsel av D-vitamin til befolkninger gir økt levealder, mindre forekomst av hjerte- og karsykdommer, kreft eller diabetes. Det er i befolkningsstudier heller ikke vist effekt på forebygging av benbrudd. Det oppfordres til nøkternhet for å unngå unyttig inntak av D-vitaminer blant personer som ikke er utsatt for å få for lave nivåer. Referanser: Lin KW, 2018, LeFevre ML, 2018; Holvik K, 2019)
Bloggen Bindevevssykdommer.no som tilhører lege Øyvind Palm«
På utenlandske nettsider er ML LeFevres kritiske artikler om testing av vitamin D i pasientene sitert over 5.000 ganger.
Bastante konklusjoner fra negative resultater
Myndigheter og medier er ikke glade i forskningsstudier som viser sammenheng mellom vitamin D og sykdommer. Kritikken går da på at undersøkelsene er små og at det finnes studier som sier det motsatte.
Når Helsedirektoratet i egne undersøkelser ikke finner noen sammenheng, er derimot konklusjonene bastante. Ett eksempel er en undersøkelse av vitamin D hos mødre og forekomst av diabetes 1 hos barn. Forskerne målte status for vitamin D hos 1000 deltakere. Konklusjonen i undersøkelsen er at de fant lavere risiko for type 1 diabetes desto høyere vitamin D-status i blod fra navlestrengen hos barnet. Undersøkelsen blir likevel markedsført fra undersøkelsen er likevel «Mors vitamin D-mangel har ikke sammenheng med diabetes og cøliaki hos barnet».
Helsedirektoratets undersøkelse oppgir at den ble delfinansiert av den private filantropiske stiftelsen «Oak foundation».
Hvis du lurer på om du har D-vitaminmangel, har du sannsynligvis det. I alle fall hvis det er vinter. Om sommeren også, hvis du ikke har drevet utagerende soling mellom klokka 10 og 14, for det er bare da sola i Norge er sterk nok til å produsere D-vitamin i huden. Selv om du spiser mye feit fisk og drikker tran, kan du være fattig på D-vitamin, hvis du ikke soler deg i tillegg.
Slik kurerer du D-vitaminmangel
Helsedirektoratet anbefaler at du tar ei skje tran for å holde deg unna D-vitaminmangel. Legene i Endocrine Society mener det er for lite. Her kan du lese om et forsøk der en gjeng med godt trente idrettsfolk fulgte rådene fra Endocrine Society for å øke D-vitaminnivået sitt.
«Vi foreslår at alle voksne som har vitamin D-mangel behandles med 50.000 IE vitamin D2 eller vitamin D3 en gang i uken i 8 uker eller tilsvarende 6000 IE vitamin D2 eller vitamin D3 daglig for å oppnå et blodnivå på vitamin D over 75 nmol/L, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling på 1500–2000 IE pr. dag.
Anbefaling fra Endocrine Society«