selective focus portrait photo of woman with a towel on head looking in the mirror

Klassiske symptomer på D-vitaminmangel

Det er flere symptomer på D-vitaminmangel som du neppe har hørt om. Tett sluk i dusjen og stort forbruk av Lypsyl og nesespray og er tre av dem.

Hårtap, tørr hud og betennelser i slimhinnene er vanlige symptomer på D-vitaminmangel. Årsaken er dårlig celledeling i slimhinnene, huden og immunforsvaret fordi lite vitamin D i blodet gjør at cellene mangler hormonet kalsitriol.

Tar tid å kurere småplagene

Det tar tid å kurere symptomer som tørr hud og hovne slimhinner ved å kurere D-vitaminmangel. En årsak til det er at det rett og slett tar lang tid å få opp D-vitaminnivået. Med metoden som blir anbefalt av legeforeningen Endocrine Society tar det to måneder: 6.000 IE vitamin D pr. dag i åtte uker.

LES MER: Slik gikk det da Universitetet i Oslo testa metoden til Endocrine Society.

Når D-vitaminmangelen omsider er kurert og nivået i blodet er økt, kan cellene begynne å bruke vitamin D til å lage hormonet kalsitriol. Men endringene skjer heller ikke over natta. Litt etter litt merkes det forskjell:

Håravfallet blir mindre: Det går lenger tid mellom hver gang sluken i dusjen går tett. Hodebunnen vil også bli sunnere. Den som har flass opplever at den hvite sneen på skuldrene forsvinner. Noen forteller om ny hårvekst som ødelegger frisyren deres ved å gjøre håret tjukkere.

Nesen åpner seg: Økt tilgang til kalsitriol gjør at immuncellene kan dele seg raskere og i større mengder. Dermed får immunforsvaret kapasitet til å vedlikeholde slimhinnene. Betennelsesreaksjoner går tilbake og hevelser i slimhinnene reduseres. Det gjør at nesen begynner å åpne seg og behovet for nesespray reduseres.

Leppene blir mye: Økt tilgang til hormonet kalsitriol setter også fart i celledelinga i huden. Det gjør at gamle, stive hudceller byttes ut raskere med nye, myke celler. Skorper på leppene forsvinner og leppene blir myke helt av seg selv. Økt tilgang til T-celler i immunforsvaret gjør også at herpesviruset får problemer med å slå ut som munnsår.

Egne erfaringer med symptomer

Hard hud og rynker forsvinner: Uten at det har noe med vitenskap å gjøre, er min egen erfaring med huden etter at jeg økte inntaket av vitamin D ikke bare positiv. Som friluftsinteressert 60-åring har jeg vært stolt over rynkene i ansiktet: Her er han som er furet værbitt etter et langt liv blant elementene. Nå holder imaget på å forvitre: Rynkene har begynt å glatte seg ut. Om det kommer av økt inntak av vitamin D eller jeg bare har begynt å gå i ungdommen, det vet jeg selvsagt ikke. Selv holder jeg en knapp på vitamin D.

Også under føttene erfarer jeg også at huden har blitt myk. Den harde huden på hælene og under tærne er helt borte. Hvis dette har med vitamin D å gjøre, kan forpleierne gå en usikker framtid i møte hvis folk begynner å øke inntaket av vitamin D.

Mindre hudkrem: Kona har gjort samme uvitenskapelige erfaringer som meg etter at hun også økte inntaket av D-vitamin til 10.000 IE vitamin. Etter et års tid sluttet hun å bruke fuktighetskrem etter dusjen. Huden er rett og slett ikke tørr lenger.

Trengs det D-vitamintest?

Mange anbefaler å ta en D-vitamintest før vi øker inntaket av vitamin D. Teorien er at det er farlig å øke nivået av vitamin D hvis man ikke har D-vitaminmangel i utgangspunktet.

Det er flere forhold som påpeker at dette er feil:

  • Grensenivåene for D-vitaminmangel er for lave. I Norge er grensa for D-vitaminmangel 50 nmol/L. De naturlige nivåene (målt der sola er sterk nok til å produsere vitamin D i huden hele året) er ca. 125 nmol/L i gjennomsnitt. Anbefalt nivå for vitamin D i blodet er altså under 50% av naturlig nivå.
  • Anbefalingene for tilskudd er for lave. I Norge anbefales å ta 400 IE (10 mikrogram) vitamin D som tilskudd. Dette er så lite at det knapt påvirker D-vitaminnivået. Behovet varierer også etter BMI og helsetilstand. Er du overvektig og har en kronisk lidelse har det vist seg at det må 10-20 ganger mer til.
  • Behovet for vitamin D varierer med helsa. Vitenskapelige studier viser at nivået med vitamin D i blodet halveres etter to døgn bare ved å bli lagt inn på sykehus. Ved beinbrudd synker også nivået av vitamin D kraftig. Virusinfeksjoner øker produksjonen av hormonet kalsitriol fordi celledelingen i immunforsvaret øker eksplosivt. Det gjør at forbruket av vitamin D også øker eksplosivt og nivået med vitamin D i blodet synker veldig raskt.
  • Nivået med vitamin D varierer med årstidene. Om sommeren kan nivået med vitamin D i blodet være mer enn høyt nok fordi soler oss. Om vinteren er ikke sola sterk nok til å produsere noe vitamin D overhode. Nivået er høyest i august og lavest i mars.

Spørsmålet er: Er det i det heletatt noe poeng i å måle nivået vitamin D så lenge nivået varierer med årstid og helsetilstand? Måler du i august, har du sannsynligvis verdier godt over de anbefalte 50 nmol/L. Måler du i mars, kan du ha under 10 nmol/L. Hvis du måler etter at immunforsvaret har bekjempa et influensavirus, kan du være helt tom.

Mitt råd er: Hvis du vil måle, gjør det i mars. Da er nivået lavest. Og kikk på tabellen som ligger i bruksanvisningen vår for tilskudd av vitamin D.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.