Kategorier
forskning Om vitamin D

Ulønnsomt å forske på D-vitamin

Det er ulønnsomt å forske på D-vitamin. Det meste av medisinsk forskning finansieres med gaver fra legemiddelindustrien. Den vil naturlig nok helst finansiere forskning på patenterbare legemidler.

Det er ulønnsomt å forske på D-vitamin. Det meste av medisinsk forskning finansieres med gaver fra legemiddelindustrien. Den vil naturlig nok helst finansiere forskning på patenterbare legemidler.

Mangelsykdommen rakitt, som gir unger rare bein, er på frammarsj. Årsaken er mangel på vitamin D i både mødre og unger. Mangel på vitamin D er også forbundet med et utall plager og sykdommer.

LES MER: Vitamin D er et hormon, ikke et vitamin

Helsedirektoratet ville i 2018 ikke ville lage en plan for å utrydde D-vitaminmangel i Norge. Forklaringen var at de ikke vet hva hvordan de skal få det til. Det er 100 år siden D-vitaminmangel ble identifisert som årsak til rakitt. Siden da har ingen løfta en finger for å finne ut hva som må til for å kurere D-vitaminmangel. Hvor mye tilskudd må jeg ta? Trenger noen mer enn andre? Når må jeg ta tilskudd? Ingen vet.

LES MER: Dette er D-vitaminmangel

I prinsippet er det veldig enkelt å kurere D-vitaminmangel: Finn ut hvem som har for lavt nivå og gi dem tilskudd. I praksis er det verre. Først og fremst fordi ingen vet hva årsaken til D-vitaminmangel er. Er det for lite tilskudd, eller er det for stort forbruk? Får du sykdommer fordi du har D-vitaminmangel, eller får du D-vitaminmangel fordi du har sykdommer? Usikkerheten har ført til god gammeldags handlingslammelse blant både leger og helsemyndigheter.

Alle som i dag forsker på vitamin D forsker på tilskudd: Hjelper det mot hjerteinfarkt hvis vi gir litt vitamin D? Faktum er at behovet for tilskudd varierer fra person til person og fra årstid til årstid. Vi har rapporter fra leger som har sett at D-vitaminnivået i hardt skadde traumepasienter går ned med 50% i løpet av de første 24 timene. Behovet for vitamin D kan variere fra dag til dag og time til time. Du kan ta det samme tilskuddet med vitamin D hver dag til samme tid. Måler du hyppig, finner du trolig ut at D-vitaminstatusen din går opp og ned som en jo-jo.

Forsker på D-vitamintilskudd

I stedet for å forske på mangel, forskes det mye på D-vitaminTILSKUDD: Kan vi kurere hjerteinfarkt med D-vitamin-tilskudd? Nei, det kan vi ikke, for tilskudd med vitamin D kurerer bare D-vitaminmangel. Det er det som skjer når du kurerer D-vitaminmangel som er interessant: Får du hjerteinfarkt uten å ha vitamin D-mangel?

Vitamin D er et hormon, ikke et vitamin

Det som trengs, er først og fremst at vi blir enige om hva vitamin D er: Det er et steroidhormon, ikke et vitamin. Vitamin D er et steroidhormon som kroppen lager i huden, foredler først i levra og så i nyrene, inntil det er produsert et aktivt steroidhormon som heter kalsitriol.

«Et hormon (fra gresk hormoain = å «vekke» eller å «sette i bevegelse») er kjemiske budbringere som kroppen bruker for å sette i gang eller regulere prosesser i kroppen. Hormonene transporteres til sine målceller med blodet. Læren om hormoner heter endokrinologi.»

Kilde: Wikipedia

Vitamin D er altså et kjemisk signalstoff som styrer prosesser i kroppen. Stort sett alle celler i kroppen, fra hjerneceller og nerveceller, til T-cellene i immunsystemet, har såkalt Vitamin D Reseptor (VDR). Der kan hormonet kalsitriol kan koble seg på for å få opptil 3000 gener til å uttrykke seg. Vitamin D kan styre 10% av genene våre!

Jaggu sa jeg kosttilskudd og kjerringråd!

Hvis vi ikke for alvor tror at VDR henger til pynt i cellene rundt om i kroppen, må vi tro at vitamin D faktisk kan koble seg på og starte eller stoppe prosesser i alle kroppens organer. I de vitenskapelige databasene ligger det rapporter som sier at vitamin D sannsynligvis også kan koble seg på utsida av cellene og sette i gang MARRS-prosesser (Rapid Response), som går så raskt at det er vanskelig å forske på. Ordet «spontant» blir brukt i rapporter om MARRS. Jeg synes dette høres spennende ut, men det siste tiåret er det pussig nok forska lite på akkurat det der.

Hvorfor er det vanskelig å forske på D-vitaminmangel?

Tilbake til spørsmålet: Hvorfor er det ingen som forsker på hormonforstyrrelsen vi kaller D-vitaminmangel? Er det en drøm om at leger skal kunne bruke vitamin D terapeutisk som mirakelmedisin for å kurere sykdommer? Er leger skremt av at det finnes et stoff som helt på egen hånd kan holde pasientene friske og reparere skader, bare det ikke blir for lite av det?

På stedet hvil i 100 år

Handlingslammelsen blant leger og myndigheter har ført til at vi etter 100 år enda ikke er enige om hva som er et tilfredsstillende nivå med vitamin D i kroppen. Helsedirektoratet sier 50 nmol/l. Tuaregnomader i Afrika og badevakter i Florida har nærmere 140 nmol/l vitamin D i blodet på grunn av sola. Er det Helsedirektoratet som bestemmer hva som er det naturlige nivået av vitamin D i kroppen? Kroppen sjøl har ikke stemmerett.

Å lage forskningsstudier for å finne ut hvordan tilskudd av vitamin D virker på enkeltsykdommer er bortkasta. Det er D-vitaminmangel det handler om. Hvis vi kunne finne ut hva som er årsaken til D-vitaminmangel og hvordan vi kurerer det, er det faktisk ikke mer igjen å forske på.

Av John

John Enebak er pensjonert journalist, bor i skibygda Meråker og skriver om D-vitaminmangel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: