Det har i vinter rullet en skabb-epidemi over landet. Enkelte har etter anbefaling fra lege brukt titusenvis av kroner på skabbmedisin som ikke har virket. At det normalt er immunforsvaret som ordner opp med infeksjon av skabbmidd er ikke nevnt av noen.
Skabb er en bitte liten midd, som kan trenge inn i huden vår, lage ganger, legge egg og formere seg. I vinter har skabbmidden virkelig hatt gode kår, skal vi tro opplysninger fra Folkehelseinstituttet. Sosiale medier flyter over av nødrop fra folk som holder på å bli gale av kløen og utslettene som følger med skabbmidden.
Mye informasjon om skabb og immunforsvaret
Nå trenger vi ikke å grave dypt i vitenskapelige databaser for å lære om skabb. Det holder med et lite søk på Google, så tyter det fram informasjon:
- Skabb angriper folk med dårlig immunforsvar.
- Skabb klør når immunforsvaret som går til angrep på skabbmidden med cytokiner.
- Et normalt fungerende immunforsvar hindrer skabbmidd i å etablere seg i huden.
- Immunforsvaret utvikler antistoff mot skabb og skaper immunitet mot reinfeksjon.
- Skabbmidd trives dårlig hos folk som lever i miljø der det er mye støvmidd på grunn av mulig kryssimmunitet.
(Se nederst i artikkelen for kilder.)
At det normalt er immunforsvaret som sørger for at skabbmidden holder seg unna, blir ikke nevnt når journalister skriver om skabb. Årsaken til det er trolig at journalistenes ekspertkilder ikke sier noe om immunforsvarets rolle. Om ekspertene ikke har fått det med seg eller bare tier om det, kan vi bare spekulere i.
Hvorfor sovner immunforsvaret?
Siden det er slått fast at skabb er betinget av et dårlig fungerende immunforsvar, kan det være lurt å finne ut hva som gjør at immunforsvaret ikke fungerer. Ett spor finner vi i Store Norske Leksikons artikkel om D-vitamin. Der står det ganske enkelt:
«Gjennom den aktive formen kalsitriol påvirker D-vitamin genekspresjon og celledeling i enkelte celler, blant annet celler assosiert med immunforsvaret.»
Det er altså den aktive formen for D-vitamin, hormonet kalsitriol, som aktiverer genene som utløser celledeling i immunforsvaret. Immuncellene får ikke til å formere seg som de skal hvis de ikke finner nok D-vitamin i blodet.
Sagt på en annen måte: Hvis vi har D-vitaminmangel får ikke immunforsvaret til å produsere nok immunceller som kan hindre at skabbmidd formerer seg i huden vår.
Helt ukjent for leger
At D-vitamin styrer celledelingen i immunforsvaret er heller ikke noe vi normalt får vite av verken leger, kostholdseksperter eller journalister. Dette har vært kjent i vitenskapelig litteratur siden tidlig på 1980tallet og er ikke omstridt. Det er ingen som nekter på at D-vitamin styrer celledelingen i immunforsvaret. Vi har spurt mange leger om sammenhengen mellom D-vitamin og celledeling i immunceller, men ingen av legene vi har spurt har hørt om noe slikt.
Også i immunforsvarets førstelinje, hudbarrieren, er det vitamin D, som hormonet kalsitriol, som styrer celledelinga. Det betyr at D-vitaminmangel gir en mer sårbar hudbarriere. Huden består av celler som kalles epitele keratinocytter. At cellene er epitele, betyr at de står skulder ved skulder i en tett formasjon. Når celledelingen i epitele celler blir treg, betyr det at epitelet ikke greier å danne nye celler fort nok til å erstatte alle cellene som dør.
Hudbarrieren slår sprekker
Det betyr at keratinocyttene som danner hudbarrieren kan henger dårligere sammen: Det kan oppstå svake punkter i barrieren og bakterier, virus, sopp og parasitter som skabbmidd kan snike seg gjennom. Egentlig er det ganske logisk: Tørr og sprukken hud er ikke like tett og solid som myk og fuktig hud.
Nå er det selvsagt ikke bevist at D-vitamin har betydning for utviklingen av skabbinfeksjoner. Hovedårsaken til det er at det ikke er gjennomført studier som kan bevise det. Det er heller ikke gjennomført studier som motbeviser at D-vitamin har betydning for skabb. Små, enkle pilotstudier finnes, med sprikende resultater.
Ikke enten eller
Dette handler ikke om å velge mellom D-vitamin eller legemidler. D-vitamin må være til stede for at cellene i kroppen skal kunne danne hormonet kalsitriol, uansett om vi har skabb eller ikke. Få legemidler ødelegger effekten av D-vitamin, like mye som D-vitamin ikke ødelegger effekten av medisiner.
Tvert imot er det flere legemidler trenger D-vitamintilskudd i tillegg, for å virke effektivt. Det er godt mulig at høyere D-vitaminstatus er det som trengs for å få skabb-medisiner til å funke.
Siden det er vist at immunsvikt åpner for skabbinfeksjon, kan det uansett være lurt å øke D-vitaminnivået. Den enkleste måten å få D-vitaminnivået opp i øvre halvdel av normalområdet (100-150 nmol/L) er å spise D-vitamintilskudd. I Norge har vi verken sol eller mat som kan hjelpe oss å øke D-vitaminnivået så høyt. Spørsmålet er selvsagt hvor mye D-vitamintilskudd vi bør spise for å påvirke immunforsvaret.
Sånn gjør jeg
Her kan jeg ikke snakke for andre enn meg selv: Hvis jeg hadde fått skabb, ville jeg ha tatt tre daglige enkeltdoser på 50.000 IE (1.250 mikrogram) vitamin D for å fylle på D-vitaminlageret og kickstarte et halvsovende immunforsvar. Deretter ville jeg fortsatt med 10.000 IE (250 mikrogram) vitamin D som daglig vedlikeholdstilskudd frem til neste årlige D-vitamintest. Jeg tar forøvrig allerede daglige vedlikeholdsdoser på 10.000 IE vitamin D og måler D-vitaminnivå i april hvert år, når nivået er på sitt laveste etter en lang vinter uten D-vitaminproduksjon i huden.
Hvorfor sier kostholdseksperter at det er farlig å spise mer enn 10 mikrogram vitamin D da, da? Jeg har spurt noen av dem og de sier åpent og ærlig at D-vitamin vet de egentlig lite om. De gjentar bare det de er opplært til å si: Helsedirektoratet anbefaler å spise 10 mikrogram vitamin D pr. dag.
De fleste ekspertene legger for egen regning til at det er farlig å spise mer enn 10 mikrogram, uten at de har noen som helst vitenskapelig begrunnelse for å si det.
Ikke engang Helsedirektoratet sier at det er farlig å spise mindre enn 100 mikrogram vitamin D pr. dag.
Offisielle norske anbefalinger
Hvis vi holder oss til offisielle anbefalinger fra det norske Helsedirektoratet, er disse anbefalingene beregnet på alle over 11 år:
- 250 mikrogram (10.000 IE) vitamin D pr. dag er grenseverdi for «NOAEL»: No Observed Adverse Effects Level, som er bestemt som øvre nivå for D-vitamintilskudd uten negative helseeffekter. 250 mikrogram som daglig tilskudd har ikke vist blodnivå over grensa for forgiftning, som er satt til 350 nmol/L vitamin D.
- 100 mikrogram (4.000 IE) vitamin D er grenseverdi for «UL»: Upper Limit/Øvre grense, som er øvre offisielt trygge grense for daglig tilskudd (for alle over 11 år). 100 mikrogram som daglig tilskudd har ikke vist å gi blodnivå over grensa for normalt nivå, som er satt til 150 nmol/L vitamin D i Norge.
- 80 mikrogram (3.200 IE) vitamin D er øvre grense for anbefalt daglig tilskudd med vitamin D i Norge (iflg. kosttilskuddsforskriften).
- 10 mikrogram (400 IE) vitamin D er anbefalt daglig tilskudd for å forebygge skjelettskader og mangelsykdommer som rakitt og osteomalasi for alle som er eldre enn en uke og yngre enn 75 år.
FUNFACT: Mange opplever at forbruket av hudkrem er omvendt proposjonalt med forbruket av D-vitamintilskudd. Når hormonet kalsitriol styrer celledelingen i hudceller, kan det også føre til at huden blir friskere, glattere og får en dypere glød hos folk som har rikelig med D-vitamin i blodet. Helt uten noen innblanding av kostbare kosmetikkprodukter. Hvis du har tørr, grå hud og sprukne lepper, er det et solid tegn på at du har D-vitaminmangel.
Kilder:
Skabbangrep gjør at immunforsvaret utvikler antistoff og immunitet mot skabbmidd:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8299759/
Dette vet vi om kløe fra skabb:
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fmed.2021.628392/full
En samling kilder som viser hvordan vitamin D styrer celledeling i immunceller:
https://www.enebak.no/vitamin-d-styrer-celledeling-i-immunceller/
D-vitamin har vist seg å støtte virkningen av legemidler for immunterapi:
https://journals.lww.com/immunotherapy-journal/Abstract/2000/01000/Vitamin_D3_Treatment_to_Diminish_the_Levels_of.14.aspx
Helsedirektoratets rapport «Vitamin D i Norge – behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status?»
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status/
Vitamin D og huden: Fysiologi og patofysiologi:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3687803/
