Hjem forskning Hvorfor forsker ingen på D-vitaminmangel?

Hvorfor forsker ingen på D-vitaminmangel?

409
photo of female engineer wearing lab coat
Photo by ThisIsEngineering on Pexels.com

Legene forsker så busta fyker for å finne ut om tilskudd av vitamin D kan kurere kreft eller hindre død ved covid-19. Har de ikke lært at tilskudd av vitamin D bare kurerer D-vitaminmangel? Det er enighet om folk som dør av covid-19 og folk som får kreft har D-vitaminmangel. Hvorfor er det da ingen som forsker på D-vitaminmangel?

Vitamin D er et hormon kroppen produserer sjøl med solskinn. Når vi ikke får sol på kroppen, får vi ei hormonforstyrrelse som vi kaller D-vitaminmangel. Den hormonforstyrrelsa ser ut til å skape mye krøll i det endokrine systemet (systemet med kjemiske signalstoffer som styrer prosessene i kroppen).

Vitamin D er et hormon

Det er 40 år siden det ble oppdaga at vitamin D ikke er et vitamin, men et kjemisk signalstoff som kalles hormon. Likevel er det slett ikke alle ekspertene som er enige om akkurat dette. De fleste mener at vi får det vi trenger av vitamin D gjennom maten og at vi får nok, bare vi spiser sunt. Derfor forsker de på tilskudd, for å finne ut om det hjelper mot sykdommer når du spiser vitamin D.

Et problem med å forske på effekten av D-vitamintilskudd, er behovet for tilskudd varierer fra person til person. Hvis du har høy BMI kan du ha behov for tre ganger så mye som en som er tynn. Dette er fordi vitamin D er fettløselig og blir sugd opp i fettet før det rekker å bli satt i omløp i blodet.

Mørkhuda utnytter bare 10% av sollyset i forhold til lyshuda og trenge derfor mye større tilskudd når sola er så svak som den er i Norge. Muslimer har et like stort problem, fordi de hele tida dekker til kroppen med klær sånn at sola ikke når inn på huden for å produsere vitamin D. Du blir ikke brun av å sole deg i burka.

Uenige om grunnlaget

Jeg synes det er merkelig at ingen forsker på D-vitaminmangel. Problemet kan være at forskerne ikke er enige om hva D-vitaminmangel er. Hva er god D-vitaminstatus? Vi vet at masai-nomader i Afrika og badevakter i Florida er de som får mest sol i hele verden. De har en naturlig D-vitaminstatus mellom 120 og 160 nmol/L.

Forskerne mener at alt over 75 nmol/L er optimal D-vitaminstatus. 50 nmol/L er regnet av legene som «tilstrekkelig» D-vitaminstatus. Tilskudd på 400 IE vitamin D er regnet som «tilstrekkelig» tilskudd for å holde en god D-vitaminstatus. Hvor mye du må ha i tilskudd om vinteren for å greie å holde deg på samme D-vitaminnivå som ei badevakt i Florida, er det ingen som har forska på. Sannheten er trolig at det ikke er mulig å finne det ut, fordi behovet for vitamin D hos den enkelte varierer gjennom livet.

Merkelige undersøkelser

Derfor går det galt når forskerne gir ei gruppe mennesker samme tilskudd og forventer å se samme resultat hos alle. For eksemeple når forskerne bak den gigantiske VITAL-studien i USA gir flere hundre tusen amerikanere tilskudd på 2.000 IE vitamin D hver dag i fem år for å se hvordan dette slår ut på forekomsten av kreft og hjerteinfarkt og alle mulige lidelser.

Den like gigantiske kontrollgruppen får tilskudd på inntil 800 IE vitamin. Så sammenligner forskerne de to gruppene og teller hvor mange som har fått kreft eller hjerteinfarkt. Når de ikke finner noen forskjell er det bevist at tilskudd av vitamin D er bare tull.

Justerte ikke for variasjoner

VITAL-forskerne to seg aldri bryet med å sjekke hvordan det gikk med D-vitaminmangelen hos noen av gruppene i løpet av undersøkelsen. Hvorfor justerte de ikke for BMI, alder, diett, hudfarge eller livsstil? Hvis det var overvekt av overvektige og fargede i en av gruppene, ville resultatet bli feil. Hvis noen endret livsstil i løpet av undersøkelsen, ville det føre til enda en feil. Hvorfor målte ikke forskerne D-vitaminstatus på deltakerne underveis i undersøkelsen?

Derfor vet vi ikke om tilskudd på 2.000 IE virket på D-vitaminmangel under VITAL-undersøkelsen. Kanskje de ikke fant noen forskjell fordi 2.000 IE vitamin D ikke greide å kurere D-vitaminmangel? Var tilskuddet for lite? Ble forskjellen i tilskudd for liten til å utgjøre noen forskjell når kontrollgruppen fikk 40% av tilskuddet til intervensjonsgruppen?

Hva var egentlig poenget med VITAL-undersøkelsen? Var den rigget bare for å bevise at «vitamin D virker ikke mot…»?

Like galt med covid-forskningen

Et godt eksempel på hvor galt det kan gå, er alle undersøkelsene av hvordan tilskudd av vitamin D slår ut på covid-19. En gjeng leger i Spania kurerte D-vitaminmangel på en gruppe covid-pasienter med en stor dose kalsidiol da de ble innlagt på sykehuset. Kalsidiol er versjonen av vitamin D som sirkulerer i blodet.

Spanjolene målte D-vitaminstatus på pasientene i Madrid og fant at nivået var optimalt i løpet av noen få timer. Resultatene var at færre døde enn i kontrollgruppen som ikke fikk kurert D-vitaminmangel.

Deretter kom det kjapt en undersøkelse fra Brasil som «motbeviste» forskningen i Spania. Brasilianerne ga pasientene vitamin D i form av kolekalsiferol, som er råvaren av vitamin D. Kolekalsiferol må foredles i levra og å bli til kalsidiol, før den kommer i sirkulasjon i blodet.

Gikk to uker tregere i Brasil

Med vitamin D som kolekalsiferol tar det opptil ei uke å lage kalsidiol, mens spanjolene slapp kalsidiol rett i blodet på pasientene. Dermed fikk pasientene i Brasil kurert D-vitaminmangel to uker etter at pasientene ble innlagt. I Spania var pasientene kurert for D-vitaminmangel under ett døgn etter innleggelse.

Resultatet fra undersøkelsene i Spania og Brasil ble likevel tolket likt og undersøkelsen i Spania ble slaktet. Brasilianerne hadde «bevist» at vitamin D ikke virker mot covid-19. E det ikke merkelig at studier som antyder at vitamin D ikke virker er mer troverdige enn studier som antyder at vitamin D virker?

Like ille i Danmark

Ett unntak er den store CopD-undersøkelsen i Danmark. Der ble det forsket på folk som ikke hadde D-vitaminmangel. Der forsket de på flere hundre tusen dansker, som hadde fått registrert status på vitamin D i blodet i en stor medisinsk database. Da de sammenlignet gruppen med hva de døde av opptil ti år senere, fant de at de som i sin tid hadde registert høyt D-vitaminnivå hadde større risiko for å dø av hjerteinfarkt. Derfor har det i dag blitt en vitenskapelig sannhet at høy D-vitaminstatus er skadelig.

Så er spørsmålet: Hvis jeg solte meg mye og hadde høyt D-vitaminnivå sommeren 2015, betyr det at jeg har større sjanse for å dø av hjerteinfarkt idag? For en journalist høres det ut som en helt borti natta konklusjon. Forskerne aner ikke hva D-vitaminstatusen til de som døde var i årene etter at de hadde målt D-vitaminnivået.

Kanskje de døde fordi de hadde hatt lavt D-vitaminnivå de siste fem årene før de døde? Kanskje vitamin D ikke har noe med hjerteinfarkt å gjøre i det hele tatt og resultatet er en tilfeldighet? Sånn som jeg vurderer CopD, er resultatene komplett verdiløse. Hvis det er sånn som de fant ut i Danmark, burde ikke masai-nomadene i Afrikade ha dødd ut av hjerteinfarkt? Burde ikke badevaktene i Florida ha dødd som fluer? Burde ikke egentlig menneskeheten vært utryddet lenge før vi greide å kreke oss nordover mot polarsirkelen og utvikle D-vitaminmangel?

Det store spørsmålet er enkelt

Hvorfor kan ikke forskerne studere D-vitaminmangel i stedet for D-vitamintilskudd?
Ta gjerne kontakt hvis du vet svaret.

Forrige artikkelUviten i Aftenposten om vitamin D
Neste artikkelHvorfor får vi D-vitaminmangel?