Hjem Kommentarer Helsemyndighetene trenger hjelp

Helsemyndighetene trenger hjelp

705
volunteer search party
Photo by Ron Lach on Pexels.com

KOMMENTAR: Norge er medlem i WHO og myndighetene er forpliktet til å følge WHO’s anbefalinger for D-vitamintilskudd. De anbefalingene fungerer ikke. Hvis vi skal få utrydda D-vitaminmangel i Norge, trenger vi en D-vitamindugnad på grasrot-nivå.

Så lenge den norske anbefalingen for D-vitamintilskudd må følge anbefalingen fastsatt av WHO, er det umulig for Helsedirektoratet å anbefale høyere D-vitamintilskudd enn 10 mikrogram pr. dag. Når det gjelder vitamin D, er helsemyndighetene knebla og bundet til masta hos WHO.

Når vi vet at opptil 60% av alle nyfødte i Norge har for lavt D-vitaminnivå, begynner D-vitaminmangelen å bli dramatisk! Da fungerer ikke anbefalingene. Skal noe bli gjort, må vi gjøre det sjøl.

Hva kan vi gjøre?

Det enkleste er selvsagt å spise D-vitamintilskudd for å erstatte tilskuddet vi ikke får produsert i huden når sola er for svak. Det vil si mellom september og april.

90% av behovet for D-vitamin blir produsert i huden. Bare 10% av behovet blir dekt av tilskuddet vi får i oss gjennom maten, ifølge legeforeningen Endocrine Society, som skriver:

«Faktisk, i motsetning til andre vitaminer, kommer bare rundt 10 prosent av vitamin D kroppen trenger fra mat (som meieriprodukter og fet fisk), og resten lager kroppen selv. Å forstå dette hormonet og rollen det spiller i kroppen vil hjelpe deg med å ta informerte helsebeslutninger.»

Anbefalingen fra WHO ser i sin anbefaling bort fra de 90 prosentene kroppen normalt produserer i huden ved hjelp av sola. Det betyr at vi må gange anbefalingen med 10 for å dekke behovet, ifølge Endocrine Society.

Vi må lære mer

Det viktigste vi kan gjøre er å lære mer om vitamin D. Hvor mange vet at D-vitamintilskudd er råvaren til et viktig hormon som styrer 3.000 av genene våre? Hvor mange har hørt at immunforsvaret ikke kan starte uten tilgang til vitamin D? Hvis dette hadde vært allment kjent, ville folk trolig tatt vitamin D litt mer på alvor.

Det er heller ikke godt kjent at vitamin D styrer celledeling når tilskuddet er omdannet til hormon. Årsaken til at immunforsvaret ikke vil starte uten vitamin D er at vitamin D styrer genene som utløser celledeling i immunforsvaret. Den danske professoren Carsten Geisler, som har forsket mye på vitamin D og immunforsvar, sier det sånn:

«Vi har opdaget, at immunforsvarets dræber-T-celler er lige så afhængige af D-vitamin, som en bil har brug for et bilbatteri for at kunne starte. Med andre ord: Uden D-vitamin kan dræber-T-cellen ikke komme i gang med sit arbejde.»

Vi må passe på gæmlisene

Eldre er den største risikogruppen for alvorlig D-vitaminmangel i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Og gruppa er stor. 180.000 nordmenn er over 80 år! Jo eldre vi blir, desto mer utsatt er vi for D-vitaminmangel: Eldre er sjelden på stranda eller i syden, kostholdet er så som så for mange eldre og eldre på institusjon er stort sett aldri ute i sola.

Den som er pårørende til en som bor på institusjon, bør be om at vedkommende får en D-vitamintest. Hvis institusjonen ikke deler ut D-vitamintilskudd, er nivået garantert lavt. Når vi vet at D-vitamin er startbatteriet til immunforsvaret, er de fleste eldre som bor på institusjon alvorlig utsatt for å pådra seg virusinfeksjoner.

Gravide er i faresonen

For gravide kan D-vitaminmangel være Krise med stor K. Svangerskapsforgiftning, svangerskapsdepresjon pg bekkenbunnsproblemer er forbeholdt damer med D-vitaminmangel. Gravide med D-vitaminmangel har også høyere risiko for ufrivillig svangerskapsavbrudd i første trimester.

Det finnes også vitenskapelige studier som viser at gravide med høyt D-vitaminnivå får unger som er mer intelligente, har bedre språkutvikling og er mindre disponert for kroniske lidelser senere i livet.

Vær obs på alarmsignalene

Det er ikke vanskelig å oppdage D-vitaminmangel når vi vet hva vi skal se etter. Svikt i immunforsvaret er det mest åpenbare. Går junior rundt med kronisk snørrete nese, er det et alarmsignal. Da sliter immunforsvaret med å utrydde virus, fordi immuncellene ikke finner startbatteriet.

Spedbarn med trøske er også rødt lys. Trøske er en soppinfeksjon som immunforsvaret normalt skal holde under kontroll. Er ungene utsatt for karies, trenger det ikke å være mangel på fluortabletter. Det er vitamin D som sørger for at cellene som bygger tannemalje og tannsubstans kan formere seg. Lite vitamin D gir dårligere tannemalje og tannsubstansen kan bli porøs.

For oss andre er det en rekke signaler som gir beskjed om D-vitaminmangel: Hvis vi begynner å røyte, er det fordi keratinocyttene, cellene som holder hårsekkene i form, ikke greier å finne nok D-vitamin til å formere seg. Er huden tørr og forbruket av hudkrem stort, kan det komme av at hudcellene trenger D-vitamin for å kunne dele seg effektiv. D-vitaminmangel gjør at hudcellene ikke greier å reprodusere seg fort nok.

Hard hud på føttene, dårlig ånde og negler som sprekker er også sikre advarsler om D-vitaminmangel.

Store konsekvenser for helsevesenet

Hvis den enkelte av oss tar grep og øker D-vitaminnivået på oss selv og dem rundt oss, vil vi lette belastningen på helsevesenet. Ungene som høsten 2021 fyller opp sykehusene med RS-virus, er der fordi de har redusert immunforsvar. Når vi vet at D-vitamin er startbatteriet til immunforsvaret, vet vi også at disse ungene har D-vitaminmangel. De blir ganske enkelt syke av viruset fordi de ikke får starta immunforsvaret sitt skikkelig.

Også hjerte- og kreftavdelingene på sykehusene vil nyte godt av høyere D-vitaminnivå i befolkningen. Høyt blodtrykk er også kobla på D-vitaminmangel. Det tyske kreftforskningsinstituttet har slått fast at Tyskland kan spare 30.000 kreftdødsfall hvis alle tyskere over 50 år hadde spist D-vitamintilskudd.

Og da har vi ikke nevnt covid-19, der det er dokumentert at mellom 80 og 97% av alle covidpasienter på intensivbehandling har D-vitaminmangel.

D-vitamindugnad?

Vinteren 2021-22 har befolkninga i Norge historisk lavt D-vitaminnivå. Myndighetene trenger hjelp big time, hvis de skal ha håp om å unngå sammenbrudd i helsevesenet. Og det er den enkelte av oss som må trø til. For hver av oss vil det bety et bedre liv med et aktivt immunforsvar og mer effektiv celledeling. For helsevesenet vil det bety mye arbeid spart.

Det viktigste den enkelte kan bidra med er likevel å spre kunnskap om vitamin D. Sett deg inn i hva vitamin D egentlig handler om og snakk om det til omgivelsene. Det blir neppe noen folkebevegelse av det, men hvis en til blir med på dugnaden, så er det en til. Da er vi happy. Den som skal frelse verden, må gjøre det en om gangen.

Forrige artikkelTips: Vitamin D viktig mot luftveisvirus
Neste artikkelNy skrekkampanje mot D-vitamin