Mattilsynet definerer D-vitamintilskudd som kosttilskudd. Legemiddelverket definerer D-vitamintilskudd som legemiddel. Hvordan kan D-vitamintilskudd være begge deler?
Vi har spurt både Legemiddelverket, Mattilsynet og Helsedirektoratet om hvorfor D-vitamin samtidig er både legemiddel og kosttilskudd, men har ikke fått noe klart svar.
- Mattilsynet sier at de ikke kan blande seg inn i hva Legemiddelverket gjør.
- Legemiddelverket sier at reseptbelagt D-vitamintilskudd bare er «en gammel regel som henger igjen fra tidligere».
- Helsedirektoratet svarte aldri.
Når vi leser Legemiddelverkets definisjon av legemiddel, kan vi skjønne at de har reseptbelagt D-vitamintilskudd:
Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som
1) utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller
2) kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom.
Legemidler omfatter generelt produkter til mennesker eller dyr som kan brukes til å forebygge eller behandle sykdom, eller som påstås i virke på denne måten. Dette innebærer at et produkt som ikke har noen fysiologisk effekt kan klassifiseres som legemiddel dersom det har medisinske påstander.
Legemiddelverkets definisjon på legemiddel
Når leger gir pasientene sine D-vitamintilskudd, er det selvsagt fordi tilskuddet kan «forebygge, lege eller lindre sykdom». Når du kjøper akkurat det samme produktet på REMA eller Coop, kan det plutselig ikke forebygge eller lege sykdom. På REMA er det bare et kosttilskudd som «bidrar til normal helse». På apoteket, når vi får det på resept, da har det helseeffekt. Nøyaktig samme stoff.
D-vitamin er bare råvaren til et hormon
D-vitamintilskudd er et stoff som kroppen selv lager i huden når vi soler oss (eller vi spiser i mat eller som tilskudd). Dette stoffet er en råvare som kroppen omdanner til hormonet kalsitriol. Å være en råvare for et hormon er den eneste rollen D-vitamintilskudd har.
Når vi spiser D-vitamintilskudd, lagres stoffet i kroppen. For at D-vitamintilskudd skal bli hormon, må det omdannes to ganger. Først omdannes D-vitamin i levra til et stoff som heter kalsidiol, som sirkulerer i blodet. Det er kalsidiol som blir målt når vi får vite D-vitaminstatusen vår. Kalsidiol blir omdannet videre til hormonet kalsitriol inne i cellene i kroppen. Svært lite av hormonet kalsitriol sirkulerer i blodet. Det meste blir produsert inne i den enkelte cella som har bruk for hormonet.
Poenget med D-vitamintilskudd (enten det kommer fra sola, mat eller kosttilskudd med eller uten resept) er altså bare å holde cellene forsynt med råvaren til hormonet kalsitriol.
Hvordan kan råvaren til et hormon være legemiddel?
Kroppen styrer selv produksjonen av hormoner når systemet fungerer som det skal. Sånn er det også med hormonet kalsitriol. Problemer oppstår når cellene i kroppen ikke får produsert hormonet kalsitriol fordi de ikke finner D-vitamin i blodet. D-vitaminmangel er altså årsaken til ei hormonforstyrrelse.
Og det er denne hormonforstyrrelsen vi kan påvirke med D-vitamintilskudd. D-vitamintilskudd kan ikke påvirke noe annet enn D-vitaminmangel.
Virkningen av D-vitamintilskudd kommer først når kroppen får produsert hormon av stoffet. DA har D-vitamin helseeffekt, men det er bare kroppen selv som kan påvirke produksjonen av kalsitriol. Å spise D-vitamintilskudd øker ikke automatisk produksjonen av kalsitriol. D-vitamintilskudd gir bare kroppen MULIGHET til å produsere kalsitriol. Når den har behov for det.
Forsker på D-vitamintilskudd som legemiddel
Det har blitt kranglet lenge og heftig blant leger om D-vitamintilskudd virker som medisin. Forskere har testet D-vitamintilskudd mot alle mulige sykdommer. Noen finner medisinsk virkning, andre finner det ikke. Forskjellen er som regel at de som finner virkning gir store tilskudd, mens de som ikke finner virkning bruker små tilskudd.
De fleste D-vitaminstudier bruker også relativt kort tid. Åtte til 12 uker er vanlig. Ifølge legeforeningen Endocrine Society, er åtte til 12 uker tiden du bruker på å kurere D-vitaminmangel og få blodnivået opp på optimalt nivå. Forutsatt at du tar 6.000 IE vitamin D pr. dag. Leger som forsker på D-vitamintilskudd bruker sjelden daglige doser som er større enn 2.000 IE vitamin D.
Produksjonen av hormonet kalsitriol varierer
Mange tror av en eller annen grunn at nivået av D-vitamin holder seg stabilt. Folk som behandles for D-vitaminmangel får tilskudd inntil nivået er tilbake der det regnes som normalt. Da er pasienten ferdig med «D-vitaminbehandlingen».
Sannheten er at forbruket av D-vitamin varierer. Hormonet kalsitriol styrer for eksempel celledeling i immunforsvaret. Det betyr at forbruket av D-vitamin øker voldsomt når immunforsvaret mobiliseres og produksjonen av immunceller øker. Da er det avgjørende at vi har mye D-vitamin tilgjengelig i blodet og at lageret i kroppen er stort nok til at produksjonen av kalsidiol til blodet fortsetter.
Det er ikke mulig å måle størrelsen på D-vitaminlageret i kroppen. Nivået i blodet gjenspeiler likevel størrelsen på lageret: Desto mer D-vitamin vi har på lager i kroppen, desto høyere er nivået i blodet. Og størrelsen på lageret er avhengig av hvor mye sol vi får på kroppen.
Forbruket av D-vitamintilskudd i huden varierer også
Kroppen avgjør selv hvor mye D-vitamintilskudd den vil produsere i huden. Hvis ikke ville folk som bor ved ekvator ha blitt D-vitaminforgiftet. Kroppen lar huden produsere mellom 10.000 og 20.000 IE vitamin D og så stopper den produksjonen. Og når forbruket av kalsitriol øker, da øker produksjonen av D-vitamin i huden.
Forskere som har studert D-vitaminnivået hos maasai-nomader på savannen i Kenya, fant at de varierer D-vitaminnivået etter helsetilstanden. Når maasai-kvinner blir gravide, øker de automatisk D-vitaminnivået raskt opp til mellom 140 og 180 nmol/L. Og straks de har født, synker D-vitaminnivået deres til nivået de hadde før de ble gravide.
Når vi blir skadet, øker også forbruket av hormonet kalsitriol. Det er f.eks. kalsitriol som styrer celledeling i hudceller. Da er det ikke vanskelig å se for seg hvordan det går med D-vitaminnivået til en som blir brannskadd. Kalsitriol styrer også celledeling i celler som bygger og reparerer beinbrudd og styrer til og med frakt av kalsium frem til cellene som bygger beinmasse.
Verken legemiddel eller kosttilskudd
Konklusjonen må bli at D-vitamin verken er legemiddel eller kosttilskudd. D-vitamintilskudd produseres normalt i huden når vi soler oss. Vi får bare dekket 10% av behovet gjennom D-vitamintilskuddet vi spiser i maten. D-vitamintilskudd i form av tabletter bør derfor kalles solerstatning, ikke kosttilskudd. Det er D-vitaminproduksjonen i huden som må erstattes. Ikke det lille vi evt. spiser i maten.
Siden kroppen selv normalt produserer nok D-vitamintilskudd når det er sol, kan stoffet neppe klassifiseres som legemiddel. Kroppen produserer ikke legemidler. D-vitamintilskudd er en råvare som kroppen må ha. Får den nok, virker systemet. Hvis kroppen får for lite kan det skje mye galt.
