At smerter i ledd og muskler ofte følger med D-vitaminmangel er ikke omstridt. Mekanismen er at Vitamin D er råvaren kroppen bruker til å produsere hormonet kalsitriol. Og dette hormonet styrer utvikling og vedlikehold av beinmasse.
«D-vitaminmangel kan forårsake eller forverre nakke- og ryggsmerter og muskelspasmer. Korrigering av vitamin D-mangel og -utilstrekkelighet spiller en viktig rolle i behandlingen av kroniske nakke- og ryggsmerter og muskelspasmer blant pasienter med samtidig vitamin D-mangel og -utilstrekkelighet fordi det kan forebygges og behandles enkelt.
Gitt de høye helseutgiftene til behandling av kroniske nakke- og ryggsmerter, vil rask og nøyaktig diagnose og behandling av vitamin D-mangel og -mangel ikke bare øke kvaliteten på omsorgen, men også redusere kostnadene.»
Dette skriver Chunbo Cai, som er lege tilknyttet Kaiser Permante Vallejo Medical Center i Calefornia i en artikkel i tidsskriftet «The Permante Journal» om sammenhengen mellom D-vitaminmangel og ryggproblemer.
Stort problem, enkel løsning?
Ifølge statistikk fra nettavisa «Dagens Medisin», er ryggvondt et problem som omfatter 1,2 nordmann i året til en samlet samfunnskostnad på 250 milliarder kroner. Hva om noe så enkelt og banalt som D-vitaminmangel kan være årsak til et så gigantisk samfunnsproblem?
Rygg og nakkeplager rammer 1,2 millioner årlig
Smerter i korsrygg og nakke er den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge. Prislappen for den tapte helsen alene estimeres til 165 milliarder kroner. Samlet sett koster plagene samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig.
Artikkel i «Dagens Medisin» 2019
Det som slår meg er omfanget av plagene. Og samfunnskostnaden. Totalkostnaden, hvis vi tar med tapt arbeidsfortjeneste, er 250 milliarder kroner, ifølge «Dagens Medisin». Næringslivet betaler en stor del av regninga.
Hvordan ville det ha slått ut på statistikken over sykefravær, hvis folk med vondt i ryggen hadde fått sjekka D-vitaminstatusen og evt. økt den? Hvor mye smerte ville de 1,2 millionene nordmenn med ryggvondt ha spart seg for?
Historisk sett har vitamin D-mangel (serumnivå mindre enn 50 nmol/L) og utilstrekkelighet (serumnivå under 75 nmol/L) vært knyttet til skjeletthelse og -lidelser, som osteoporose, osteomalasi eller rakitt. I løpet av de siste tiårene har det blitt publisert flere rapporter om rollen til vitamin D-mangel eller -utilstrekkelighet i ikke-skjelettlidelser, spesielt mange kroniske sykdommer. (Kilde 1) De mest kjente tilstandene inkluderer ulike kreftformer, autoimmune sykdommer, hypertensjon, hjerte- og karsykdommer og diabetes. (Kilde 2 og 3)
Artikkelen fra Dr. Chunbo om ryggplager og D-vitamin bygger på en eksempelstudie med fire deltakere. Som klinisk studie av D-vitamintilskudd som behandling har artikkelen null verdi. Det interessante er at legen knytter erfaringene til pasientene sammen med data fra studier som forklarer hvorfor pasientene blir bedre når D-vitaminmangelen forsvinner.
De fire eksemplene i artikkelen
Slik beskriver Dr. Chunbo de fire tilfellene som er med i artikkelen:
Tilfelle 1
En 46 år gammel mann med en sykehistorie med AIDS og hepatitt B som hadde en 6-måneders historie med ryggsmerter som strålte ut i frontale, laterale og bakre sider av begge lårene med kramper og nummenhet, ble henvist til ryggradsklinikken. Hans visuelle analoge skala (VAS) poengsum var 6 til 8 av 10. Han var ikke anemisk. Pasienten hadde prøvd fysioterapi og smertestillende medisiner, inkludert ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Den fysiske undersøkelsen avdekket ingen signifikante funn bortsett fra et begrenset bevegelsesområde i korsryggen som kan tilskrives smerten. Resultater av magnetisk resonansavbildning avslørte milde degenerative endringer i hele korsryggen med L5-S1 grad I anterolistese. Røntgenresultater avslørte anterolistese av 4- til 4,5 mm glidning ved L5 på S1 uten bevis på ustabilitet ved fleksjons- eller ekstensjonssyn.
Vitamin D-nivået i blodet var 57 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L). Pasienten ble foreskrevet 50 000 IE oral vitamin D en gang i uken i 12 uker. Etter å ha tatt vitamin D i 8 uker rapporterte pasienten 80 % bedring i smerte. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 77 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L).
(Kommentar: Artikkelen i «The Permante Journal» opererer med referansegrenser for normalt D-vitamnnivå på 75-250 nmol. I Norge er de mest brukte referansegrensene for normalt D-vitaminnivå 50-150 nmol/L.)
Tilfelle 2
En 62 år gammel mann med mer enn 40 års historie med T9 fullstendig paraplegi (lammelse i begge ben o.a.) hadde smerter fra forverrede muskelspasmer i underkroppen og bena i 1 år, noe som alvorlig forstyrret søvnen hans. Daglig tøying ga ikke lenger lindring. Han rapporterte en VAS-score på 8 til 9 av 10. Han var ikke anemisk. Han tålte ikke tizanidin, som ble foreskrevet som muskelavslappende og smertestillende. Han hadde fått baklofen med gradvis økning av dosen til et punkt hvor en baklofenpumpe ble vurdert. Fysiske undersøkelsesfunn stemte overens med T9 paraplegi. Han hadde også økt muskeltonus, noe som tyder på mild spastisitet i både bena og anklene. Musklene i leggene var veldig stramme ved dyp palpasjon.
Vitamin D-nivået hans i blodet var 37 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L). Han ble foreskrevet 50 000 IE oral vitamin D en gang i uken i 12 uker. Etter å ha fullført kuren rapporterte han 90 % bedring. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 127 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L).
Tilfelle 3
En 42 år gammel kvinne med skoliose hadde en 8-måneders historie med smerter og muskelstramming i midtryggen og korsryggen. VAS-skåren var 9 av 10. Hun var ikke anemisk. Fysisk undersøkelse viste ingen signifikante funn foruten skoliosen. Pasienten hadde prøvd fysioterapi og smertestillende medisiner, inkludert NSAIDs. Røntgenresultater av thoracolumbar ryggraden viste stabile milde degenerative forandringer og moderat skoliotisk krumning.
Vitamin D-nivået hennes i blodet var 55 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L). Hun ble foreskrevet 50 000 IE oral vitamin D en gang i uken i 12 uker. Etter å ha tatt vitamin D i 6 uker, rapporterte hun 80 % bedring i smertenivået. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 80 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L).
Hun kom tilbake til klinikken 1 år senere for en 3-måneders historie med gradvis inntreden av tilbakevendende midtryggsmerter og muskelspasmer igjen. Hun fortsatte ikke å ta vitamin D i lavere dose daglig som anbefalt fordi hun var bekymret for potensielle toksiske effekter. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 35 nmol/L (referanseområde, 75-250/nmol/L). Etter å ha tatt 50 000 IE vitamin D to ganger i uken i 3 uker, rapporterte hun 70 % bedring av symptomene. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 72 nnol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L).
Tilfelle 4
En 41 år gammel mann hadde en 1-årig historie med nakkesmerter som strålte ut i skuldrene, med muskelstramhet i overarmer og håndledd. Hans VAS-poengsum var 8 til 9 av 10. Han var ikke anemisk. Pasienten hadde prøvd fysioterapi og smertestillende medisiner, inkludert NSAIDs. I tillegg følte pasienten seg også tidvis svak i høyre arm. Ved fysisk undersøkelse, bortsett fra begrenset bevegelsesområde i cervikal ryggraden og ømhet i nakke og øvre del av ryggen, var det ingen andre signifikante funn. Magnetisk resonans imaging av ryggraden avslørte milde spondylotiske endringer.
Vitamin D-nivået hans var 67 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L). Etter å ha tatt 3200 IE vitamin D daglig i 1 uke, rapporterte han 70 % bedring i symptomene og 90 % bedring etter 10 uker. Retesting av vitamin D avslørte et nivå på 90 nmol/L (referanseområde, 75-250 nmol/L).
Kommentar: I Norge er referansegrensa for D-vitaminmangel 30 nmol/L og grensa for utilstrekkelighet 50 nmol/L. I beskrivelsene over er det interessant å legge merke til at D-vitaminnivået hos tre av pasientene med smerter var 55, 57 og 67 nmol/L og dermed over norsk referanse for D-vitaminmangel. I Norge ville disse pasientene ikke være aktuelle for behandling med D-vitamintilskudd.
Det er også interessant å legge merke til hvordan det gikk med D-vitaminnivået til pasient 3, som slutta med D-vitamintilskudd av frykt for forgiftning: Nivået gikk ned fra 80 til 35 nmol/L og smertene kom tilbake. Tre uker etter at hun på nytt startet behandling med D-vitamintilskudd, var nivået tilbake på 72 nmol/L og smertene ble igjen redusert.
Dosene med D-vitamintilskudd som pasientene mottok kan også være verdt å legge merke til. Dosen for tre av deltakerne var 50.000 IE (1.250 mikrogram) vitamin D ukentlig (tilsvarer ca. 7.000 IE pr. dag) i åtte til 12 uker. Pasient 4 fikk 3.200 IE (80 mikrogram) vitamin D som tilskudd i 12 uker. Pasienten opplevde 70% bedring etter en uke og 90 % bedring etter 12 uker.
I Norge blir de fleste som ikke tar D-vitamintilskudd rammet av D-vitaminmangel, spesielt i løpet av vinteren. Denne undersøkelsen fra Havforskningsinstituttet fant i en stor studie at 60% av mødrene og spedbarna deres hadde D-vitaminmangel etter norsk stadard.
Det er derfor ikke utrolig at D-vitaminmangel også kan ligge bak de ekstreme tallene for utbredelsen av ryggvondt.
– NOAEL (No Observed Adverse Effects Level) for vitamin D er ifølge det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA (og derfor også Helsedirektoratet) 250 mikrogram (10.000 IE). Det betyr at det aldri er observert negative helseeffekter fra daglige doser på 10.000 IE vitamin D eller mindre over tid.
– UL (Upper Limit) for vitamin D er ifølge samme kilder 100 mikrogram (4.000 IE). Det betyr at 4.000 IE vitamin D som daglig dose over tid er erklært som sikkert for alle over 11 år.
– Produsenter og forhandlere av D-vitamintilskudd i Norge har ifølge Mattilsynet lov til å selge og anbefale daglige tilskudd i doser opptil 80 mikrogram (3.200 IE) vitamin D.
– Når vi soler oss uten klær og solkrem midt på dagen i juni/juli, produserer vi 250 mikrogram (10.000 IE) vitamin D i huden på en halvtime.
– Normalt nivå vitamin D i blodet er ifølge Helsedirektoratet mellom 50 og 150 nmol/L.
Tidligere artikler om D-vitaminmangel og leddsmerter
- Lumbago tyder på D-vitaminmangel
- Vitamin D er gull for god bedriftshelse
- Ortopeder bør sjekke nivå på vitamin D
- Bekkenbunnsproblemer med D-vitaminmangel
Kildene Dr. Chunbo Cai brukte til artikkelen «Treating Vitamin D Deficiency and Insufficiency in Chronic Neck and Back Pain and Muscle Spasm: A Case Series«:
1. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med 2007 Jul 19;357(3):266-81. DOI: https://doi.org/10.1056/nejmra070553.
2. Renzaho AM, Nowson C, Kaur A, Halliday JA, Fong D, Desilva J. Prevalence of vitamin D insufficiency and risk factors for type 2 diabetes and cardiovascular disease among African migrant and refugee adults in Melbourne: A pilot study. Asia Pac J Clin Nutr 2011;20(3):397-403.
3. Scragg R. Vitamin D and public health: An overview of recent research on common diseases and mortality in adulthood. Public Health Nutr 2011 Sep;14(9):1515-32. DOI: https://doi.org/10.1017/s1368980011001455.
4. Whitehurst JL, Reid CM. Vitamin D deficiency as a cause of chronic pain in the palliative medicine clinic: Two case reports. Palliat Med 2014 Jan;28(1):87-9. DOI: https://doi.org/10.1177/0269216313511142.
5. Ghai B, Bansal D, Kanukula R, et al. Vitamin D supplementation in patients with chronic low back pain: An open label, single arm clinical trial. Pain Physician 2017 Jan-Feb;20(1):E99-105.
6. Panwar A, Valupadas C, Veeramalla M, Vishwas HN. Prevalence of vitamin D deficiency in chronic and subacute low back pain patients in India: A triple-arm controlled study. Clin Rheumatol 2018 May;37(5):1367-74. DOI: https://doi.org/10.1007/s10067-017-3798-z.
7. Sikora-Klak J, Narvy SJ, Yang J, Makhni E, Kharrazi FD, Mehran N. The effect of abnormal vitamin D levels in athletes. Perm J 2018;22:17-216. DOI: https://doi.org/10.7812/TPP/17-216.
8. Wu Z, Malihi Z, Stewart AW, Lawes CM, Scragg R. Effect of vitamin D supplementation on pain: A systematic review and meta-analysis. Pain Physician 2016 Sep-Oct;19(7):415-27.
9. Zadro JR, Shirley D, Ferreira M, et al. Is vitamin D supplementation effective for low back pain? A systematic review and meta-analysis. Pain Physician 2018 Mar;21(2):121-45.
10. Eloqayli H, Al-Yousef A, Jaradat R. Vitamin D and ferritin correlation with chronic neck pain using standard statistics and a novel artificial neural network prediction model. Br J Neurosurg 2018 Apr;32(2):172-6. DOI: https://doi.org/10.1080/02688697.2018.1436691.
11. Gokcek E, Kaydu A. Assessment of relationship between vitamin D deficiency and pain severity in patients with low back pain: A retrospective, observational study. Anesth Essays Res 2018 Jul-Sep;12(3):680-4. DOI: https://doi.org/10.4103/aer.aer_96_18.
12. Haussler MR, Whitfield GK, Kaneko I, et al. The role of vitamin D in the FGF23, klotho, and phosphate bone-kidney endocrine axis. Rev Endocr Metab Disord 2012 Mar;13(1):57-69. DOI: https://doi.org/10.1007/s11154-011-9199-8.
13. Bikle DD, Zolock DT, Morrissey RL, Herman RH. Independence of 1,25-dihydroxyvitamin D3-mediated calcium transport from de novo RNA and protein synthesis. J Biol Chem 1978 Jan;253:484-48.
14. Bouillon R, Carmeliet G, Verlinden L, et al. Vitamin D and human health: Lessons from vitamin D receptor null mice. Endocr Rev 2008 Oct;29:726-76. DOI: https://doi.org/10.1210/er.2008-0004.
15. Holick MF. High prevalence of vitamin D inadequacy and implications for health. Mayo Clin Proc 2006 Mar;81(3):353-73. DOI: https://doi.org/10.4065/81.3.353.
16. Kahn LS, Satchidanand N, Kopparapu A, Goh W, Yale S, Fox CH. High prevalence of undetected vitamin D deficiency in an urban minority primary care practice. J Natl Med Assoc 2011 May;103(5):407-11. DOI: https://doi.org/10.1016/s0027-9684(15)30337-0.
17. Helde-Frankling M, Björkhem-Bergman L.Vitamin D in pain management. Int J Mol Sci 2017 Oct 18;18(10). pii: E2170. DOI: https://doi.org/10.3390/ijms18102170.
18. Turner MK, Hooten WM, Schmidt JE, Kerkvliet JL, Townsend CO, Bruce BK. Prevention and clinical correlates of vitamin D inadequacy among patients with chronic pain. Pain Med 2008 Nov;9(8):979-84. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1526-4637.2008.00415.x.
