couple resting on picnic together outdoors

D-vitaminmangel under svangerskap

Gravide bør passe på vitamin D-statusen sin, er budskapet fra en barnelege i Uruguay. Marilyn Urrita-Pereira har gått gjennom 20 år med forskning på betydningen av hormonet vitamin D under svangerskap. Pereira ønsker at alle kan få testa vitamin D-status ved svangerskap.

Professor Dr. med. Marilyn Urrutia-Pereira gikk i 2015 gjennom 20 år med vitenskapelige studier fra den medisinske databasen Pubmed om svangerskap, fødsel og D-vitaminmangel. Målet var å finne ut hva vi vet om konsekvensen D-vitaminmangel har for gravide. Rapporten fra undersøkelsen har blitt en bauta i barneforskningen og er sitert i mange senere forskningsrapporter over hele verden.

Legene vet mye – mødrene vet lite

Selv mener professoren at funnene er dramatiske og at kunnskapen bør få konsekvenser for kvinner over hele verden. Så langt har den definitivt ikke gjort det. I alle fall ikke i Norge.

Vitamin D-mangel er en vanlig tilstand blant gravide kvinner og deres barn. Den rutinemessige overvåkingen av vitamin D-nivåer i fødselsperioden må være obligatorisk. Tidlige forebyggende tiltak bør iverksettes ved den minste mistanke om Vitamin D-mangel hos gravide kvinner. Det vil redusere sykelighet under graviditet og amming, samt den påfølgende effekten på fosteret og det nyfødte barnet.

Barnelege, Professor, Dr. med. Marilyn Urrutia-Pereira, UNIVERSITY OF PAMPA MEDICINE, Uruguaiana, Uruguay i artikkelen «D-vitaminmangel under graviditet og dens innvirkning på fosteret, den nyfødte og i barndommen«

Det viktigste professoren fra Uruguay peker på, er konsekvensen av vitamin D-mangel for fosteret. Det er mange forskere som peker på at det er mye som må på plass for at fosteret skall bli programmert rett. Mangel på vitamin D gjør at risikoen for «tastefeil» i programmeringen som gjør at ungen blir disponert for alvorlige sykdommer senere i livet.

Underutvikla skjelett er den best dokumenterte konsekvensen av D-vitaminmangel hos nyfødte. D-vitamin er det som gjør at fosteret bygger bein under svangerskap. Mangel på vitamin D gjør at ungen får spinklere beinbygning og kan bli født med mangelsykdommen rakitt.

Risikerer kraniebrudd

Et utslag av dårlig beinbygning kan være tilstanden craniotabes. Det kan oppstå når ungen ikke får til å bygge sterke nok bein på fordi mor ikke kan stille med nok vitamin D. Da kan kraniet bli for tynt (spesielt i bakhodet) og det skal lite til før ungen får kraniebrudd. Shaken baby syndrom har i flere tilfeller vist seg å ha sammenheng med D-vitaminmangel og utvikling av rakitt under svangerskapet.

Professor Marilyn Urrutia-Pereira er mest opptatt av at D-vitaminmangel under svangerskap kan gjøre barnet sårbart for sykdom senere i livet. Det er blant annet påvist at jenter født av mødre med D-vitaminmangel oftere utvikler osteoporose når de blir eldre. Det er også påvist at D-vitaminmangel i svangerskapet gir ungene tynnere tannemalje og mer karies når de blir eldre.

Kan gi sykdom i voksen alder

Utvikling av sykdom i voksen alder er også forbundet med D-vitaminmangel under svangerskap. Lista er lang: Hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og endokrine sykdommer som diabetes. Da Finland reduserte anbfalingen om tilskudd av vitamin D fra 4000 IE til norsk nivå på 400 IE, økte forekomsten av dibetes 1 blant barn med 350%.

Negativ stimulans i en kritisk periode med fosterutvikling kan resultere i utviklingsmessige tilpasninger som kan disponere en person for kardiovaskulær, metabolsk og endokrin sykdom i voksenlivet.

Professor Marilyn Urrutia-Pereira

Starten på svangerskap mest kritisk

Den mest kritiske fasen i «programmeringen» av fosteret, skjer i den første delen av svangerskapet. Hvis ikke alt som trengs er på plass, kan det gjøre ungen disponert for sykdom senere i livet.

Jo nærmere befruktning disse endringene finner sted, jo større er potensialet for epigenetiske feil som svar på miljøendringer. Disse endringene i morkaken/embryoet/fosteret gir en sannsynlig forklaring på begrepet «fosterets opprinnelse til voksnesykdommer».

Professor Marilyn Urrutia-Pereira

En av årsakene til at helsemydigheter over hele verden er handlingslammet når det gjelder vitamin D, er at D-vitaminmangel er komplisert, mener professor Urrutia-Pereira. Det er ikke mulig å lage felles regler som passer for alle. Legene må ta hensyn til mangfold av steder, breddegrad, årstid, etnisitet, kroppsmasseindeks, type diett, livsstil, hudpigmentering, familiehistorie av metabolske komplikasjoner under graviditet, fysisk aktivitet og metode brukt til å måle D-vitaminstatus.

Godt dokumentert undersøkelse

Professoren viser i artikkelen sin til en rekke forskningsarbeider som kilder til konklusjonene sine. Her er noen uttrekk:

Fosterprogrammering er en prosess der en stimulans eller understimulans i løpet av en viss utviklingsperiode vil ha effekter gjennom hele livet.

Artikkelen «In utero programmering av kronisk sykdom» (In utero = i livmoren)

Miljøfaktorer, særlig morsernæring, virker tidlig i livet for å programmere risikoen for uheldige helseresultater, som hjerte- og karsykdommer, fedme og metabolsk syndrom i voksen liv.

Fra artikkelen «Utviklingsopprinnelsen til voksenhelse og sykdom: rollen til perikonsepsjonell og føtal ernæring«. (Uttrykket “Perikonsepsjonell” er definert som perioden før og umiddelbart etter unnfangelsestiden, og er en kritisk periode under tidlig utvikling.)

Fosterets opprinnelseshypotese sier at underernæring i midten til sen svangerskap, noe som fører til uforholdsmessig fostervekst, programmerer senere koronar hjertesykdom.

Dr. D. J. Barker i rapporten «Fetal origins of coronary heart disease.»

‘Fetal Origins of Adult Disease’ eller Barker-hypotesen postulerer at forstyrret vekst i livmoren kan forårsake permanente fysiologiske endringer (programmering) i fosteret. Dette antas å øke følsomheten for kronisk sykdom i voksenlivet, for eksempel hypertensjon, koronar hjertesykdom og type 2-diabetes.

Cunninghan S, Cameron IT. Consequences of fetal growth restriction during childhood and adult life.

Ernæringseksponering i tidlig liv er viktige faktorer for utvikling og fremtidig helse for alle organsystemer. Den dramatiske økningen i immunsykdommer hos spedbarn, særlig allergi, indikerer immunsystemets spesifikke sårbarhet for tidlige miljøendringer. Den tilhørende parallelle økningen i metabolske sykdommer, inkludert fedme, type 2-diabetes hos barn og alkoholfri fettleversykdom, fremhever samspillet mellom moderne kostholdsmønstre og økende abnormiteter i både immun- og metabolsk helse.

Nutrition in early life, immune-programming and allergies: the role of epigenetics

Kosttilskudd med vitamin D er forbundet med redusert risiko for type 1 diabetes. Å sikre tilstrekkelig vitamin D-tilskudd til spedbarn kan bidra til å reversere den økende trenden i forekomsten av type 1 diabetes.

Intake of vitamin D and risk of type 1 diabetes: a birth-cohort study

Mors vitamin D-status påvirker beinhelsen hos avkommene. I en britisk studie hadde vinterfødte babyer lavere beinmineralinnhold enn de som ble født om sommeren. Vitamin D-status i sen graviditet var direkte assosiert med beinmineralinnhold korsryggen hos avkom ved ni års alder.

Vitamin D status during Pregnancy and Aspects of Offspring Health

Slik kurerer endokrinologene vitamin D-mangel

En legeforening som heter Endocrine Society, med 17.000 melemmer, laget i 2011 ei oppskrift på hvordan de anbefaler å kurere D-vitaminmangel. De anbefaler å ta 15 ganger å mye vitamin D som norske helsemyndigheter anbefaler hver dag i åtte uker. Det vil si at du såvidt tipper over nedre grense for det som regnes som optimalt nivå av vitamin D i blodet.

Vi foreslår at alle voksne som har vitamin D-mangel behandles med 50.000 IE vitamin D2 eller vitamin D3 en gang i uken i 8 uker eller tilsvarende 6000 IE vitamin D2 eller vitamin D3 daglig for å oppnå et blodnivå på vitamin D over 75 nmol/L, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling på 1500–2000 IE pr. dag.

Anbefaling fra Endocrine Society

LES MER: Slik gikk det da studenter ved UiO testa oppskrifta til Endocrine Society.

Symptomer på D-vitaminmangel kan være ganske uspesifikke og inkluderer tretthet, endret humør og depresjon, søvnløshet, ryggsmerter, leddsmerter (spesielt i håndledd, ankler, skuldre og knær), muskelsvakhet, hodepine og hårtap.

Komplett kildemateriale til undersøkelsen:

  • 1. Mulligan ML, Felton SK, Riek AE, Bernal-Mizrachi C. Implications of vitamin D deficiency in pregnancy and lactation. Am J Obstet Gynecol. 2010;202:429.e1–429.e9.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 2. Dawodu A, Wagner CL. Prevention of vitamin D deficiency in mothers and infants worldwide – a paradigm shift. Paediatr Int Child Health. 2012;32:3–13. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 3. Souberbielle JC, Body JJ, Lappe JM, Plebani M, Shoenfeld Y, Wang TJ. Vitamin D and musculoskeletal health, cardiovascular disease, autoimmunity and cancer: recomendations for clinical practice. Autoimmun Rev. 2010;9:709–715. [PubMed] [Google Scholar]
  • 4. Chicote CC, Lorencio FG, Comité de Comunicación de la Sociedad Española de Bioquímica Clínica y Patología Molecular . Vitamina D: una perspectiva actual. Barcelona: Comité de Comunicación de la Sociedad Española de Bioquímica Clínica y Patología Molecular; 2013.[Google Scholar]
  • 5. Wagner CL, Greer FR, American Academy of Pediatrics Section on BreastfeedingAmerican Academy of Pediatrics Committee on Nutrition Prevention of rickets and vitamin D deficiency in infants, children, and adolescentes. Pediatrics. 2008;122:1142–1152. [PubMed] [Google Scholar]
  • 6. Masvidal Aliberch RM, Ortigosa Gómez S, Baraza Mendoza MC, Garcia-Algar O. Vitamin D: pathophysiology and clinical applicability in paediatrcs. An Pediatr (Barc). 2012;77:279.e1–279.e10. [PubMed] [Google Scholar]
  • 7. Institute of Medicine Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium. Ross AC, Taylor CL, Yaktine AL, Del Valle HB. Overview of vitamin D. Washington: National Academies Press; 2011.[Google Scholar]
  • 8. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med. 2007;357:266–281. [PubMed] [Google Scholar]
  • 9. Cunninghan S, Cameron IT. Consequences of fetal growth restriction during childhood and adult life. Curr Obstet Gynecol. 2003;13:212–217. [Google Scholar]
  • 10. Kim YJ. In utero programming of chronic disease. J Womens Med. 2009;2:48–53. [Google Scholar]
  • 11. Amarasekera M, Prescott SL, Palmer SL. Nutrition in early life, imune-programming and allergies: the role of epigenetics. Asian Pac J Allergy Immunol. 2013;31:175–182.[PubMed] [Google Scholar]
  • 12. McMillen IC, MacLaughlin SM, Muhlhausler BS, Gentili S, Duffield JL, Morrison JL. Developmental origins of adults health and disease: the role of periconceptional and fetal nutrition. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2008;102:82–89.[PubMed] [Google Scholar]
  • 13. Jang H, Serra C. Nutrition, Epigenetics, and Diseases. Clin Nutr Res. 2014;3:1–8. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 14. Hossein-Nezhad A, Holick MF. Optimize dietary intake of Vitamin D: an epigenetic perspective. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2012;15:567–579. [PubMed] [Google Scholar]
  • 15. Hossein-Nezhad A, Holick MF. Vitamin D for health: a global perspective. Mayo Clin Proc. 2013;88:720–755.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 16. Hykema MN, Blacuire MJ. Intrauterine effects of maternal smoking on sensitization asthma and chronic obstructive pulmonary disease. Proc Am Thorac Soc. 2009;6:660–662.[PubMed] [Google Scholar]
  • 17. Sharma S, Chhabra D, Kho AT, Hayden LP, Tantisira KG, Weiss ST. The genomic origins of asthma. Thorax. 2014;69:481–484. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 18. Hambidge KM, Krebs NF, Westcott JE, Garces A, Goudar SS, Kodkany BS. Preconception maternal nutrition: a multi-site randomized controlled trial. BMC Pregnancy Childbirth. 2014;14:111–111. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 19. Shrimpton R: Global policy and programme guidance on maternal nutrition: what exists, the mechanisms for providing it, and how to improve them? Paediatr Perinat Epidemiol. 2012;26(S1):315–325. [PubMed] [Google Scholar]
  • 20. Kaushal M, Magon Vitamin D in pregnancy: a metabolic outlook. Indian J Endocrinol Metab. 2013;17:76–82.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 21. Taufield PA, Ales KL, Resnick LM, Druzin ML, Gerther JM, Laragh JH. Hypocalciuria in preeclampsia. N Engl J Med. 1987;316:715–718. [PubMed] [Google Scholar]
  • 22. Zhang C, Qiu C, Hu FB, David RM, van Dam RM, Bralley A. Maternal plasma 25-hydroxyvitamn D concentration and the risk for gestacional diabetes mellitus. PLoS ONE. 2008;3: [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 23. Bodnar LM, Krohn MA, Simhan HN. Maternal vitamin D deficiency is associated with bacterial vaginose in the first trimester of pregnancy. J Nutr. 2009;139:1157–1161.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 24. Wagner CL, McNeil R, Hamilton SA, Winkler J, Rodriguez Cook C, Warner G. A randomized trial of vitamin D supplementation in 2 community health center networks in South Carolina. Am J Obstet Gynecol. 2013;208:137e1–13713. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 25. Merewood A, Mehta SD, Chen TC, Bauchner H, Holick MF. Association between vitamin D deficiency and primary cesarean section. J Clin Endocrinol Metab. 2009;94:940–945.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 26. Hillman LS, Haddad JG. Human perinatal vitamin D metabolism I: 25- Hydroxyvitamin D in maternal and cord blood. J Pediatr. 1974;84:742–749. [PubMed] [Google Scholar]
  • 27. American Academy of Pediatrics Policy statement – ultraviolet radiation: a hazard to children and adolescents. [29 February 2011];Pediatrics. 2011 104:328–328. a Available from: http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2011/02/28/peds.2010-3501.abstract. [Google Scholar]
  • 28. Camargo CA, Ingham T, Wickens K, Thadhani R, Silvers KM, Epton MJ. Cord-blood 25-hydroxyvitamin D levels and risk of respiratory infection, wheezing, and asthma. Pediatrics. 2011;127:180–187. [PubMed] [Google Scholar]
  • 29. Devereux G, Litonjua AA, Turner SW, Craig LC, McNeill G, Martindale S. Maternal vitamin D intake during pregnancy and early childhood wheezing. Am J Clin Nutr. 2007;85:853–859. [PubMed] [Google Scholar]
  • 30. Gale CR, Robinson SM, Harvey NC, Javaid MK, Jiang B, Martyn CN. Maternal vitamin D status during pregnancy and child outcomes. Eur J Clin Nutr. 2008;62:68–77.[PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 31. Hyppönen E, Läärä E, Reunanen A, Järvelin MR, Virtanen SM. Intake of vitamin D and risk of type 1 diabetes: a birth-cohort study. Lancet. 2001;358:1500–1503. [PubMed] [Google Scholar]
  • 32. Ross AC, Manson JE, Abrams SA, Aloia JF, Brannon PM, Clinton SK. The 2011 report on dietary reference intakes for calcium and vitamin D from the institute of medicine: what clinicians need to know. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96:53–58. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 33. Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA, Gordon CM, Hanley DA, Heaney RP. Evaluation, treatment, and prevention of vitamin D deficiency: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96:1911–1930. [PubMed] [Google Scholar]
  • 34. De la Hunty A, Wallace AM, Gibson S, Viljakainen H, Lamberg-Allardt C, Ashwell M. UK Food Standards Agency Workshop Consensus Report: the choice of method for measuring 25-hydroxyvitamin D to estimate vitamin D status for the UK national diet and nutrition survey. Br J Nutr. 2010;104:612–619. [PubMed] [Google Scholar]
  • 35. Institute of Medicine Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium. Ross AC, Taylor CL, Yaktine AL, Del Valle HB. Dietary reference intakes for calcium and vitamin D. Washington: National Academies Press; 2011. [Google Scholar]
  • 36. Ponsonby AL, Lucas RM, Lewis RM, Halliday J. Vitamin D status during pregnancy and aspects of offspring. Nutrients. 2010;2:389–407. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 37. Thorne-Lyman A, Fawzi WW. Vitamin D during pregnancy and maternal, neonatal and infant health outcomes: a systematic review and meta-analysis. Paediatr Perinat Epidemiol. 2012;26(1):S75–S90. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 38. Canadian Paediatric Society Vitamin D supplementation: recommendations for Canadian mothers and infants. Paediatr Child Health. 2007;12:583–589. [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
  • 39. ACOG Committee on Obstetric Practice ACOG committee opinion No.495: Vitamin D: screening and supplementation during pregnancy. Obstet Gynecol. 2011;118:197–198. [PubMed] [Google Scholar]
  • 40. Abrams SA, Committee on Nutrition Calcium and vitamin D requirements of enterally fed preterm infants. Pediatrics. 2013;131:e1676–e1683. [PubMed] [Google Scholar]
  • 41. Bhutta ZA, Das JK, Rizvi A, Gaffey MF, Walker N, Horton S. Evidence-based interventions for improvement of maternal and child nutrition: what can be done and at what cost? Lancet. 2013;382:452–477. [PubMed] [Google Scholar]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.