Mødre som var lav på vitamin D hadde dobbelt så høy risiko for å få barn med dårligere språkutvikling. Australske forskere målte D-vitamin-nivå hos 743 kvinner under svangerskapet og fulgte barna deres tett i 17 år.
Det var en gruppe forskere i Australia som undersøkte sammenhengen mellom D-vitaminmangel og språkutvikling hos barn.
D-vitaminmangel hos mor under svangerskapet har klar sammenheng med nedsatt språkutvikling hos barnet. Vitamin D-tilskudd for mødre under graviditet kan redusere risikoen for problemer med språkutvikling blant barna sine.
Australsk undersøkelse
I Norge kan så mange som 40% av gravide ha D-vitamin-status under 50 nmol/L og dermed regnes som D-vitamin-fattige. Mellom 75 og 150 nmol/L vitamin D i blodet regnes som optimalt. Ingen har målt, men det er regnet som sannsynlig at svært få gravide i Norge har D-vitamin-nivå over 75 nmol/L.
Kroppen produserer vitamin D naturlig når huden blir utsatt for UVB-stråler fra sola. Problemet for norske kvinner er at svært sola leverer svært lite UVB-stråling i Norge. UVA-stråler får vi nok av, så vi blir brune når vi soler oss, men UVB får vi bare mellom klokken 10.00 og 14.00 midt på dagen mellom april og september.
De fleste i Norge stoler på at maten gir nok vitamin D og myndighetene vurderer vitamin D som et kosttilskudd. Problemet er at kroppen bare får dekt 10% av behovet for vitamin D gjennom maten. 90% er naturlig dekt av sola.
Dermed er det vanskelig for norske kvinner å nå opp i et D-vitamin-nivå på 75 nmol/L.
Som du kan se på grafen over, var bare en av idreettsutøverne som deltok i undersøkelsen ved UiO over 75 nmol/L da undersøkelsen startet. Etter åtte uker hadde fortsatt ikke alle som fikk 76 mikrogram (3.000 IE) greid å kreke seg vesentlig over den magiske grensa på 75 nmol/L.
For deltakerne som ikke tok tilskudd hadde de fleste havnet under 50 nmol/L og hadde fått D-vitaminmangel.
I Norge anbefaler Helsedirektoratet at folk tar 400 IE (10 mikrogram) vitamin D i tilskudd for å holde D-vitamin-status over 50 nmol/L. Direktoratet VET ikke om 400 IE er nok, for de har aldri undersøkt hvordan 400 IE slår ut på D-vitamin-statusen til folk.
Vi kjenner alle til unger som er sene til å snakke, men forklarer det med at unger er forskjellige. Ifølge de australske forskerne kan det være en årsak til forskjellene. Myndighetene i Norge fraråder å ta høyere tilskudd enn 800 IE.
Når vi vet at maten bare dekker 10% av behovet for vitamin D, kan det se ut som logopedene i Norge ikke trenger å være bekymret for å bli arbeidsledige med det første.
