Kategorier
Kommentarer

D-vitaminforskningen som IKKE blir publisert

Du husker kanskje den store Transtudien? I starten av koronapandemien ville leger ved Oslo Universitetssykehus teste om tran kunne hjelpe mot covid-19. Studien, som omfattet 35.000 deltakere, skulle være ferdig og publisert i fjor sommer. Vi har enda ikke sett et eneste resultat. Hvorfor ikke? Hjalp det å ta tran?

I Tromsø ble det i fjor fullført en stor undersøkelse for å finne ut om D-vitamin hjelper mot psoriasis. Undersøkelsen var ferdig i fjor, men vi har ikke hørt et ord om resultatene. Kanskje D-vitamin hjalp mot psoriasis? Det skulle ha tatt seg ut! I så fall er det best å holde kjeft.

Psoriasisstudien i Tromsø testa tilskudd av 5.000 IE (125 mikrogram) vitamin D daglig, for å se om det kan ha virkning hos psoriasispasienter. Hvorfor testa de ikke 30.000 IE, som har vist virkning mot psoriasis flere ganger tidligere (her og her)? Er målet med forskningen i Tromsø bare å bevise at «vitamin D IKKE virker mot psoriasis»? Mislyktes de i å bevise at D-vitamin ikke virker?

Kyssesyke er også et område vi savner forskning på. Den canadiske legen Gerry Schwalfenberg publiserte i 2021 en artikkel der han beskriver hvordan han behandler pasienter med kyssesyke med D-vitamin med godt resultat. Ungdommene er tilbake på skolebenken etter en uke. Hvorfor har ingen motbevist behandlingen til Schwalfenberg? Hvorfor har ingen fulgt opp med mer forskning på D-vitamin og kyssesyke?

Burde ikke legen som fant kuren mot kyssesyke inviteres til Stockholm for å få en pris?

Vi får nøye oss med å registrere at forskning som viser at D-vitaminmangel er negativt ikke blir publisert. Og så kan vi undre oss hvorfor.

Av John

John Enebak er pensjonert journalist, bor i skibygda Meråker og skriver om D-vitaminmangel.

%d bloggere liker dette: