Kommentar: Nomadene i Afrika har overskudd på sol og et jevnt, høyt blodnivå vitamin D. Å diskutere hvor store tilskudd vi må ha «kurere» covid-19 er en avsporing. Spørsmålet er hvor høyt blodnivå vi må ha for å forebygge å bli syke av covid-19.
Tilskudd med vitamin D har det siste fått mye fokus som en mulig løsning på koronapandemien. Vitamin D nevnes i samme åndedrag som Ivermectin, vaksiner og antivirale legemidler. Det viser hvor misforstått vitamin D er.
Mange argumenterer høyrøstet for at tilskudd med vitamin D vil forhindre at folk dør av covid-19. Staten argumenterer mot og mener det mangler bevis for at kosttilskudd virker som medisin mot covid-19.
Norske leger kaller D-vitamin-hammeren for «booster-doser«
Diskusjonen illustrerer godt problemet med vitamin D: Folk tror vitamin D er et kosttilskudd. Og legene mener covid-19 ikke kan kureres med kosttilskudd. Legene har selvfølgelig helt rett. Stoffet vi spiser som D-vitamintilskudd er biokjemisk inaktivt og påvirker ikke kroppen når vi spiser det. D-vitamintilskudd er bare en passiv råvare som kroppen lagrer og henter fram igjen for å produsere hormonet kalsitriol.
Covid-19 er ei avsporing
Hvis vi skal få diskusjonen om vitamin D tilbake på sporet, må folk lære at vitamin D er råvaren til et hormon og at D-vitaminmangel er ei hormonforstyrrelse. Å snakke om kosttilskudd som medisin mot covid-19 tåkelegger debatten.
Det er hormonforstyrrelsen vi kaller D-vitaminmangel som er viktig. Den har sammenheng med et utall plager og sykdommer i tillegg til covid-19. Mangel på vitamin D gir ei hormonforstyrrelse som er ÅRSAK til sykdommer. Det hjelper å lempe innpå vitamin D for å kurere hormonforstyrrelsen, men det er i seineste laget å gjøre det ETTER at vi har blitt syke.
Covid-19 og vitamin D er bare toppen av et gigantisk isfjell.
D-vitaminmangel er viktig
Hvis vi skal få vitamin D til å virke, må helsemyndighetene oppdatere kunnskapen om vitamin D:
- Vitamin D er et hormon, ikke et vitamin.
- Det naturlige blodnivået for «vitamin» D er over 100 nmol/L.
- Sola dekker normalt 90% av behovet for vitamin D.
- D-vitamin er soltilskudd, ikke kosttilskudd.
Fokuserer ensidig på tilskudd
Hvis vi leser Helsedirektoratets rapport «Vitamin D i Norge» fra 2018, ser vi et ensidig fokus på vitamin D som kosttilskudd. Budskapet i rapporten er enkelt:
- Det er ikke bevist at tilskudd av kosttilskuddet vitamin D over 400 IE pr. dag virker som medisin mot noen sykdommer.
- Det er ikke bevist at større tilskudd vitamin D enn 400 IE/dag er ufarlig.
- Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale større tilskudd gjennom maten 400 IE vitamin D pr. dag.
Norske myndigheter definerte i 2015 vitamin D som mat. Ansvaret for vitamin D ligger i Norge hos Mattilsynet og Helsedirektoratets rapport «Vitamin D i Norge» er skrevet av ernæringsfysiologer fra Nasjonalt råd for ernæring.
Hvor god greie på hormonforstyrrelser har ernæringsfysiologer?
Vitamin D bør ikke være et ernæreingsspørsmål. Vitamin D er ikke kosttilskudd.
Vitamin D må for all del ikke bli et koronaspørsmål. Da vil diskusjonen stilne når viruset blir en naturlig del av hverdagen.
Er vinden i ferd med å snu
Det kan se ut som pandemi-fokuset på vitamin D kan være i ferd med å få Helsedirektoratet til å reagere. Jeg håper konklusjonen fra myndighetene ikke bare blir «okei da, kosttilskudd virker mot covid-19».
Da er vi akkurat like langt.
Vitamin D er et hormon og det naturlige nivået i blodet er over dobbelt så høyt som norsk anbefaling. Det er fakta.
