Hjem fakta Anbefalinger om vitamin D fra Fedon Lindberg

Anbefalinger om vitamin D fra Fedon Lindberg

544
Foto: Skjermbilde fra Hemali

Fedon Lindberg presenterer en del utmerkede anbefalinger for D-vitamin i et innlegg i helsemagasinet Hemali. Vi tillater oss her å legge en del fakta og viten til Lindbergs anbefalinger.

Anbefalinger og fakta fra Fedon Lindberg

Lindberg: Sjekk vitamin D-nivået ditt (25-OH Vitamin D). Normalt blodnivå er 50-150nmol/l.

Viten: Hvis vi ikke har tatt mer enn 250 mikrogram/10.000 IE vitamin D som daglig tilskudd fra før, er det ikke noe poeng i å måle D-vitaminnivå før man begynner å ta tilskudd. Det europeiske matsikkerhetsbyrået EFSA og det norske Helsedirektoratet har slått fast at det aldri er observert negative bivirkninger av daglige doser opptil 250 mikrogram/10.000 IE vitamin D.

Lindberg: Uheldig lavt blodnivå av vitamin D, er meget vanlig. Enten deler av året (vinter og vår), eller hele året (eldre, eller som resultat av tildekning).

Viten: Vitamin D vi får i oss gjennom mat dekker bare 10% av behovet. 90% dekkes normalt av sola gjennom produksjon i huden.

Sola i Norge er for svak til at vi produserer noe som helst vitamin D mellom september og april. Hvis vi ikke tar D-vitamintilskudd om vinteren, mister vi 90% av forsyningen kroppen trenger.

Lindberg: Det optimale vitamin D-nivået for best mulig immunforsvar ser ut til å ligge på 80-150 nmol/l. Det skal mye til før vitamin D kommer opp på toksisk (giftig) nivå (over 375 nmol/l) som resultat av store doser med tilskudd.

Viten: Optimalt nivå for vitamin D er høyst omdiskutert. I denne anbefalingen fra Sykehuset Vestfold beskriver sykehuset nivået mellom 125 og 225 nmol/L som høyt, normalt nivå.

Lindberg: Få matvarer inneholder vitamin D. Det er heller ikke meningen, fordi Vitamin D er egentlig ikke et vitamin, men et hormon som produseres i huden fra kolesterol i kontakt med sollys.

Viten: Med et sunt, norsk kosthold med mye fisk, gir maten mellom 10 og 20 mikrogram (400-800 IE) vitamin D/dag. Hvis tilskudd gjennom maten dekker 10% av behovet, betyr det at det daglige behovet ligger mellom 100 og 200 mikrogram (4.000 og 8.000 IE)

Lindberg: En systematisk gjennomgang og meta-analyse av 25 studier ble publisert i 2017, på alle kliniske randomiserte studier på spørsmål om tilskudd av D-vitamin kunne forhindre akutte luftveisinfeksjoner. Totalt 11 321 deltakere var med i studien, i alderen 0 til 95 år. Tilskudd av vitamin D reduserte risikoen for akutt luftveisinfeksjon blant alle deltakerne med nesten 20%.

Viten: Det meste av nyere forskning på vitamin D, tester vitamin D som legemiddel mot sykdom. Vitamin D er ikke et legemiddel, men råvaren til et hormon som blant annet styrer celledeling i immunforsvaret.

Hvis immunforsvaret har tilgang til nok vitamin D allerede når viruset ankommer, fungerer immunforsvaret optimalt. Da blir virus som regel bekjempet før vi rekker å bli syke. Å hive innpå vitamin D etter at vi har blitt syke, blir litt som å hive gjæra etter bollene inn i ovnen og håpe at de hever seg.

Lindberg: I undergruppeanalyse ble beskyttende effekter sett hos dem som fikk daglig eller ukentlig vitamin D tilskudd. Blant dem som mottok vitamin D daglig eller ukentlig, var beskyttelseseffekten sterkere hos dem med blodnivå av 25-OH vitamin D på under 25 nmol/l før de begynte med tilskudd, de fikk hele 70% mindre risiko.

Viten: Hvis en med 25 nmol/L vitamin D i blodet skal bygge opp et stabilt nivå over 75 nmol/L, tar det ifølge legeforeningen Endocrine Society to måneder med 150 mikrogram/6.000 IEvitamin D daglig.

Den som vi bygge opp nivået raskt, kan ta 1.250 mikrogram/50.000 IE vitamin D daglig i ei uke og oppnå det samme. Poenget er at lageret med vitamin D i kroppen må fylles med mellom 300.000 og 400.000 IE vitamin D før nivået stabiliserer seg i øvre halvdel av normalområdet. Om det gjøres på ei uke eller to måneder spiller ingen rolle.

Lindberg: Konklusjonen ble at D-vitamintilskudd var trygt og det beskyttet mot akutt luftveisinfeksjon generelt. Pasienter som var betydelig D-vitaminmangel opplevde mest fordel.

Viten: Store enkeltdoser med D-vitamintilskudd (kolekalsiferol) er ikke giftig. Akutt dødelig dose for vitamin D er ukjent. Hvis vi, uansett D-vitaminnivå, får influensa eller covid, vet vi at forbruket av vitamin D øker. Derfor er det alltid lurt å fylle på en «D-vitamin-hammer» når vi blir syke.

Husk for all del å etterfylle sink! Enzymet som aktiverer vitamin D som hormon må ha sink for å dannes. Når vi blir syke og immunforsvaret aktiveres, øker forbruket av sink dramatisk. Høyt D-vitaminnivå har lite for seg hvis vi har sinkmangel, fordi kroppen ikke kan aktivere D-vitamin uten tilgang til sink.

Funfact: Sinkmangelen som oppstår etter en virusinfeksjon gjør at vi kan miste lukt og smak.

Lindberg: Med mindre du har hatt fått en del sollys på kroppen gjennom høsten og vinteren, er det nesten garantert at ditt vitamin D blodnivå er lavt eller veldig lavt.

Viten: Sola i Norge står for lavt til å produsere noe vitamin D i huden mellom september og april. Midtsommers kan sola i Oslo produsere vitamin D fire timer midt på dagen. INGEN i Norge kan produsere vitamin D fra sola mellom september og april.

Grafen under viser nor sola i London er sterk nok til å produsere vitamin D i bar hud uten solkrem. I Norge er vinduet enda smalere fordi vi bor lenger nord og sola står lavere.

Lindberg: Da kan du først ta ganske høy dose for å fylle kroppen, før du fortsetter med en vedlikeholdsdose.

Viten: Britiske leger som testet en enkeltdose på 1.500 mikrogram/600.000 IE vitamin D på 48 ungdommer, fant at dosen ga et raskt synkende nivå i blodet innenfor normalområdet uten at de kunne registrere negative bivirkninger.

Graf som viser median blodnivå i 90 dager for en gruppe indikerer som fikk en megadose med 600.000 IE vitamin D. Høyeste nivå er ca. 70 ng/ml eller 175 nmol/L etter norsk målestokk (forgiftning regnes som over 150 ng/ml eller 375 nmol/L). Etter 90 dager er blodnivået for vitamin D igjen redusert under optimalt nivå.

Lindberg: Vitamin D er fettløselig og samler seg gradvis i fettvev i kroppen. Ikke som vannløselige vitaminer (Vitamin B og C) som fjernes gradvis hver dag via urinen og ikke lagres i kroppen.

Viten: Vitamin D (kolekalsiferol) som lagres i fettvev hoper seg ikke opp. Stoffet er kjemisk ustabilt og brytes ned. Halveringstiden regnes som ca. 60 dager. Vitamin D lagres hovedsakelig i levra, men en god del fanges opp i fettvev, der det meste blir ødelagt uten å komme til nytte.

D-vitamintilskudd som lagres i fettvev er uansett ikke giftig og kan ikke påvirke kroppen biokjemisk.

Lindberg: Det innebærer også at overvektige trenger vesentlig større doser for å oppnå optimalt nivå.

Viten: Ifølge anbefalingen for D-vitamintilskudd fra legeforeningen Endocrine Society, anbefales folk med høy BMI å ta to til tre ganger så store tilskudd med vitamin D som normalvektige. Det vil si fra 300 mikrogram/12.000 IE til 450 mikrogram/18.000 IE vitamin D daglig i åtte uker for å sikre et blodnivå over 75 nmol/L.

Forrige artikkelHelsedirektoratet bekrefter: 10.000 IE vitamin D gir ingen bivirkninger
Neste artikkelHistorisk lavt D-vitaminnivå