I Afrika har de et ordtak: Hvis du får en slange inn i huset ditt, er du mest interessert i å få slangen ut av huset, eller vil du heller finne ut hvor den kom fra?
Dette ordtaket kan er aktuelt i forhold til hvordan leger ser på vitamin D. Legene mener at hvis det ikke er bevist i kliniske studier at vitamin D kan kurere sykdommer, bør vi ikke spise D-Vitamintilskudd. Selv om folk beviselig blir friske hvis de øker D-vitaminstatusen, vil leger ha bevis for årsaken før de hiver ut slangen.
Leger er altså mer interessert i å finne ut hvor slangen kom fra, enn å få den ut av huset.
Eksemplene er mange. Det er vist i flere studier at folk med psoriasis blir kvitt symptomene hvis de spiser nok D-vitamintilskudd. Problemet er at det ikke er bevist i randomiserte, kliniske studier at høye doser vitamin D virker mot psoriasis. Dermed kan ikke legene anbefale folk med psoriasis å spise D-vitamintilskudd.
Et annet eksempel er rapportene fra den canadiske legen og professoren Gerry Schwalfenberg, som i 2015 skrev om D-vitamin-hammeren i en artikkel i det akademiske magasinet Canadian Family Physician. Schwalfenberg forteller at når han gir pasientene sine en megadose vitamin D, da blir de friske fra influensa i løpet av to dager.
Schwalfenberg har også publisert en artikkel som beskriver hvordan han kurerer kyssesyke i løpet av ei uke med D-vitamintilskudd.
Hvis kyssesyke og influensa er slangen i det afrikanske ordtaket, beskriver Dr. Schwalfenberg metoden for å få slangen ut av huset. For norske leger er dette uinteressant. De vil heller vite hvor slangen kom fra.
Vil ikke gjøre forsøk med D-vitamin
Legene etterlyser randomiserte, kliniske forsøk som viser at vitamin D «virker». Det er rart, for det er absolutt ingen som er interessert i gjennomføre slike forsøk. Et eksempel på det er en studie som foregår i Tromsø, der forskere tester små doser med D-vitamintilskudd på psoriasispasienter. Hvorfor følger de ikke opp pilotstudier som viser at store doser D-vitaminstudier har 100% effekt mot psoriasis?
Det er heller ingen forskere som har testet Gerry Schwalfenbergs metode mot kyssesyke i randomiserte, kliniske studier. Legene nøyer seg med å avfeie Schwalfenberg med at metoden ikke er bevist i randomiserte, kliniske studier. Å teste etter vitenskapelige standarder om metoden virker, det er ingen eksperter interessert i?
Hiv ut slangen sjøl, kanskje?
Hvis jeg bodde i Afrika og fikk en slange inn i huset, ville jeg ha gjort det jeg kunne for å få den ut av huset. Hvordan den kom inn er helt uinteressant. Slik ville det være hvis jeg fikk kyssesyke også. Jeg ville gjøre det jeg kunne for å få fjerna den «slangen» også.
Det samme hvis jeg hadde vært kvinnfolk og ble plaget med endometriose. Legene anerkjenner ikke studiene som viser at D-vitamintilskudd i store nok doser hjelper mot smerter fra endometriose. De vil heller ikke forske på store doser med D-vitamin mot smerter fra endometriose. Men de etterlyser flere vitenskapelige studier av sammenhengen mellom D-vitamin og endometriose.
Legene sier at D-vitamin i store doser er farlig og er pålagt å advare pasientene sine mot å ta D-vitamintilskudd. Forskningen sier noe annet. Så farlig er D-vitamin.
Jeg ville ikke ha betenkt meg to sekunder før jeg forsøkte Schwalfenbergs metode: 50.000 IE vitamin D daglig i tre dager og deretter 10.000 IE daglig i en måned. Og etter det ville jeg nok ha fortsatt med en dose tilsvarende 100 IE vitamin D pr. kilo kroppsvekt.
